Foreldreansvar, tidligere kalt foreldremyndighet eller foreldremakt, er det ansvar foreldrene i videste forstand har til å gi barnet omtanke og omsorg, og til å treffe bestemmelser på barnets vegne i personlige forhold. Foreldreansvaret er regulert i barneloven (lov av 8. april 1981).

Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Det innebærer også at barnet skal gis en forsvarlig oppfostring og forsørgelse, og utdannelse etter evne og forutsetninger ellers. Foreldreansvaret gir ikke noen rett til fysisk avstraffelse av barnet. Beslutningsmyndigheten over barnets økonomiske forhold hører under vergen, men vil som regel også være den eller de som har foreldreansvaret.

Når foreldrene er gift, har de i fellesskap foreldreansvaret for felles barn. Er foreldrene ikke gift, har moren foreldreansvaret alene. Foreldre som bor sammen har imidlertid felles foreldreansvar for felles barn. Foreldre, som ikke har felles foreldreansvar etter loven, kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de skal ha foreldreansvaret sammen, eller at faren skal ha foreldreansvaret alene.

Dødsfall

Har foreldrene foreldreansvaret sammen og en av dem dør, får den gjenlevende foreldreansvaret alene. Hvis dødsfallet fører til at ingen lenger har foreldreansvaret for et barn, kan den som da ønsker å få foreldreansvaret over barnet henvende seg til tingretten der barnet bor. Retten avgjør så hvem som skal ha foreldreansvaret.

Samlivsbrudd

Blir foreldrene separert eller skilt, har de fortsatt foreldreansvaret sammen inntil det blir avtalt eller bestemt at en av dem skal ha foreldreansvaret alene. Foreldrene kan i slike tilfeller også avtale at de fortsatt skal ha foreldreansvaret sammen, og domstolene er heller ikke avskåret fra å bestemme dette til tross for at en av dem ønsker å ha foreldreansvaret alene. Får en av foreldrene foreldreansvaret alene, innebærer det at denne også skal ha den daglige omsorgen for barnet.

Når foreldrene fortsatt har foreldreansvaret sammen, må det tas standpunkt til hvem barnet skal bo fast hos. Når foreldrene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret eller om hvor barnet skal bo fast, skal spørsmålet avgjøres av domstolene. Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Barnets medbestemmelsesrett

Det er alminnelig antatt at foreldreansvaret opphører når barnet fyller 18 år. Men lenge før dette plikter foreldrene å høre barnets mening før det treffes beslutninger av betydning for det. Har barnet fylt syv år, har foreldrene plikt til å høre barnets mening før avgjørelsen treffes. Dette gjelder også i en sak mellom foreldrene om hvem barnet skal bo fast hos. Fra barnet er tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet mener her.

Lovgivningen inneholder også en del regler om at barn over en viss alder skal samtykke til bestemte handlinger, eksempelvis kan den som har fylt tolv år som regel ikke bli adoptert uten eget samtykke.

Barnets selvbestemmelsesrett

Etter fylte 15 år bestemmer barnet selv over valg av utdannelse, foreningstilknytning og om sitt religionsforhold. Videre avgjør en jente selv om hun skal søke abort, og foreldrenes mening skal bare høres dersom hun er under 16 år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lødrup, Peter & Smith, Lucy: Barn og foreldre, 7. utgave, 2006, isbn 82-05-35215-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg