Certeparti er et kontraktsdokument for avtaler om leie og befraktning av skip. Regelverket skiller mellom ulike typer leie- og fraktavtaler, og til dette utarbeides ulike certepartier. Innen visse markeder finnes standardcertepartier. Store internasjonale selskaper har også utarbeidet egne certepartier.

Faktaboks

Etymologi
over nederlandsk eller tysk, av latin charta partita, ‘delt dokument’

Ulike typer certepartier

Bare-boat-certeparti er en avtale om leie av tomt skip. Her blir den som leier reder av skipet, med alt hva det innebærer (rederansvar).

Ved befraktning av skip leier noen et helt skip eller deler av et skip for at en bortfrakter skal frakte noe for dem.

  • Ved reisecerteparti avtales én eller flere reiser.
  • Ved certeparti for konsekutive reiser avtales en rekke reiser over en viss tid
  • Ved tidscerteparti betales frakten per tidsenhet.

Formularet

I praksis benyttes som regel trykte certeparti-formularer med utførlige kontraktsvilkår, hvor det bare er nødvendig å føye til de konkrete data som skipets navn, lasten, reisen, kontraktstiden og frakten, men hvor den trykte teksten ikke så sjelden blir supplert med en rekke maskinskrevne tilleggsklausuler (riders).

Certeparti utferdiges gjerne av den skipsmegler som har formidlet avtalen; det underskrives av begge parter eller av megleren på deres vegne.

Standard-certepartier

For en lang rekke trades er det blitt utarbeidet standard-certepartier; særlig har The Baltic and International Maritime Conference og The General Council of British Shipping nedlagt et stort arbeid her.

En rekke store befraktere, blant annet de store internasjonale oljeselskapene, har utarbeidet egne certeparti-formularer. Som eksempler på standard-certeparti kan nevnes reise-certepartiene Norgrain for korn fra Nord-Amerika, Nubaltwood for trelast fra Østersjøen og Norge, Polcoalvoy for kull fra Polen og Gencon for trades hvor det ikke finnes noe spesielt formular, og tids-certepartiene Baltime og Produce.

Standard-certepartienes kontraktsvilkår spiller en stor rolle i sjøretten; de setter i atskillig utstrekning nasjonale sjølover til side og avhjelper til en viss grad savnet av internasjonale regler om befraktning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gram, Per: Fraktavtaler og deres tolkning, 4. utg., 1977, isbn 82-518-0606-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg