brakteater

Norske brakteater preget kort etter 1100 ser ut til å være de første brakteatmynter overhodet. Med unntak av perioden rundt 1280-1319 var brakteaten den dominerende myntformen i Norge fra begynnelsen av 1100-tallet til slutten av 1300-tallet. Det ble preget brakteater i Norge frem til begynnelsen av 1500-tallet, de siste under erkebiskop Erik Valkendorf. Det er særskilt under kongene Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte at brakteater ble preget i store mengder.

Med en liten billedflate til rådighet har de norske og andre nordiske middelalderbrakteater som regel enkle motiver. Ofte er det bare et enkelt motiv på mynten, for eksempel kongehode, krone, kongemonogram, kors, bokstaver, fabeldyr og heraldiske fremstillinger.

Det er bevart et tallrikt materiale av norske brakteater. Det skyldes særlig rike myntfunn fra arkeologiske undersøkelser av middelalderkirker. På gården Dæli, på Nes i Hedmark, er det funnet en myntskatt på over 4000 brakteater, de fleste fra Sverre Sigurdssons tid. Tilsvarende ble det funnet rett i underkant av 600 brakteater fra Sverres tid på et skjelett under vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim.

Det er tyske brakteater preget i Sachsen og Thüringen fra rundt 1130 som har hatt størst betydning for den typiske brakteat-teknikken. Herfra spredte brakteatpregningen seg til andre deler av Tyskland og videre til Polen, Böhmen, Sveits og Ungarn. De eldre tyske brakteater er ofte rene kunstverker av betydning for studiet av romansk stil. Enkelte steder i Tyskland pågikk pregningen til begynnelsen av 1700-tallet.

Brakteatmynter må ikke forveksles med gullbrakteater, smykker som i folkevandringstiden ble fremstilt med en lignende teknikk.

• mynt

• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 2:195-99
• Skaare, Kolbjørn: Mynt i Norge, 1978, isbn 82-521-0837-7
• Eikje Ramberg, Linn: Mynt er hva mynt gjør. En analyse av norske mynter fra 1100-tallet: produksjon, sirkulasjon og bruk. Stockholm studies in Archaeology 73. 2017