Blomst

Blomst. Forskjellige blomstertyper. 1–2) Enfrøbladete (villtulipan og marihånd). 3–5) Frikronete tofrøbladete (soleie, smelle og erteblomst). 6–10) Helkronete tofrøbladete (då, torskemunn, vendelrot, blåklokke og løvetann). (Etter tegninger av Dagny Tande Lid.)

Av /KF-arkiv ※.
Blomster

Eksempler på ulike blomster i røntgen. Fra venstre: dauvnesle, ballblom, gulflatbelg og fagerklokke. Hentet fra Hammer og Jørgensen (2021) Flora Norvegica Radiographica. Norske planter i røntgen. Spartacus.

Blomst er en ofte fargerik del av ei plante, som sitter ytterst på greiner og stengler. Blomstene skiller seg som regel tydelig fra de grønne bladene. Blomsten er til for at planten skal kunne formere seg, og lever kortere enn hele planta.

I dagligtale har ordet blomst flere betydninger. Når det er snakk om å plukke blomster, kjøpe blomster eller dyrke blomster, mener vi gjerne hele planta. Eller vi mener de delene av planta der blomsten sitter, som blomstrende greiner av et kirsebærtre. I botanikk er definisjonen strammere, og omfatter bare formeringsorganet til blomsterplantene.

Blomster har forskjellig farge, lukt, størrelse og form. De kan for eksempel være røde, blå, gule, hvite eller ha flere farger. Farge og lukt er blomstenes metoder for å lokke insekter til seg. Blomstene har ulik størrelse: Den lille planta andemat har blomster som er en millimeter, mens den tropiske planta rafflesia har blomster som er en meter store. Form, farge og lukt på blomstene henger sammen med hvordan de befruktes, om det er insekter eller vind som frakter pollen fra én blomst til den neste.

Beskrivelse

Blomstene består av kjønnsorganer omgitt av spesialiserte blader som er festet i blomsterbunnen. Fra ytterst til innerst finner vi som regel grønne begerblader, fargerike kronblader, hannlige pollenbærere og hunnlige fruktemner. Begerblad og kronblad er sterile og utgjør blomsterdekket. Både begerblad og kronblad kan danne sporer som er kjegleformede utvekster for oppbevaring av nektar. Pollenblad og fruktblad som regel er fertile.

En blomst som har alle disse delene, kalles en fullstendig blomst. Men det er mange varianter. Noen blomster mangler krone, andre mangler beger. Det finnes også énkjønnede blomster som enten mangler pollenbærere eller fruktemner.

Skjematisk blomst
De ulike delene av en fullstendig blomst.
Av .
Lisens: Public domain

Begerblad

Enghumleblom
Dobbelt beger er vanlig i rosefamilien, som hos enghumleblom. Her er det et indre beger med brede, fiolette begerblad, og et ytre beger med smale, fiolette begerblad. Kronbladene er de lysegule bladene vi ser innafor begrene.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Begerbladene er oftest faste og grønne. Disse beskytter blomsten før den springer ut. De er gjerne bredest i bunnen og smalere mot spissen. Ofte er de hårete. Noen planter har et ytre beger: En krans med som regel mindre begerblader, gjerne plassert mellom de store begerbladene. Dette er typisk for rosefamilien. Begerbladene kan være frie, eller de kan være mer eller mindre sammenvokste.

Kronblad

Kronbladene er ofte tynne, glatte, gjerne fargerike og er landingsplattform for besøkende insekter. Som regel er de smalest ved basis. Kronbladene kan være frie eller sammenvokste. Ved sammenvoksninger kaller vi den sammenvokste delen for kronrør, mens den frie delen kalles krage. Kronbladene kan ha utvekster eller vedheng som skjell eller pukler, og disse kalles en bikrone.

Dekkblad

En del planter (for eksempel tulipaner og liljer) har et blomsterdekke hvor man ikke kan se forskjell på kronblad og begerblad. Da kaller vi bladene for dekkblader.

Pollenblad

Noen tidlige blomsterplanter har bladformede pollenblad, men de fleste har pollenblad som er trådformede nederst (pollentråd) med en pollenknapp i toppen, og kalles pollenbærer. Mange planter har pollenbærere som er sterile og har andre funksjoner. Disse kalles staminoider. Deres funksjon er som regel å produsere nektar.

Fruktblad

Fruktbladene er flaskeformede beholdere (fruktemner) som inneholder frøemnene. De deles gjerne inn i fruktknuten (hoveddelen av flaska), griffelen (flaskehalsen) og arret (flasketuten). Arret er klebrig og det er her pollenet fester seg når befruktningen skal skje. Hos en del planter er fruktbladene frie, som vanligvis betyr at det er mange fruktemner i en enkelt blomst (apokarpi). Dette er typisk for soleiefamilien. Hos andre planter er de sammenvokst (synkarpi). Da er det vanligst med ett fruktemne i hver blomst.

Antall blomsterdeler

Antall blad varierer veldig. Énfrøbladete planter er som regel tretallige. En tulipan har for eksempel seks dekkblad, seks pollenblad og tre fruktblad. Tofrøbladete planter er som regel fire- eller femtallige. Et eksempel er nellikfamilien som gjerne har fem begerblad, fem kronblad, ti pollenblad og fem fruktblad.

Plassering av blomsterbladene

Blomst

Blomst. Skjematisk tegning av, fra venstre mot høyre: undersittende, omkringsittende og oversittende blomst. a) Blomsterbunn. b) Begerblad. k) Kronblad. st) Pollenbærere. f) Pollenvei.

Av /Store norske leksikon ※.

Vi deler blomstene inn i undersittende, omkringsittende og oversittende blomster etter hvordan blomsterbunnen er formet og hvordan blomsterdekket og pollenbærerne sitter i forhold til fruktemnene:

Hos en undersittende blomst er alle blomsterbladene festet på omtrent samme nivå. Blomsterbunnen danner en kjegle med spissen ned, og blomsterdekket og pollenbærerne er festet på samme nivå som fruktknuten. Dette er typisk for soleiefamilien.

Hos en omkringsittende blomst, vokser blomsterbunnen opp og rundt fruktemnene som en slags krukke. Blomsterdekket og pollenbærerne er da festet høyere enn fruktemnene, men sistnevne er fortsatt frie. Dette er typisk for rosefamilien.

Hos en oversittende blomst, vokser blomsterbunnen sammen med fruktemnet, og blomsterdekket og pollenbærerne er festet på kanten av fruktknuten. Dette er typisk for mjølkefamilien.

Andre plantedeler som kan inngå i blomstene

myrkongle, Calla palustris
myrkongle, Calla palustris, Røer, Nesodden
myrkongle, Calla palustris
Lisens: CC BY NC SA 3.0

En del planter har redusert blomsterdekke, og bruker andre typer blader som innbydelser for insekter. Hos skrubbær sitter små, svarte blomster tett sammen, omgitt av fire hvite høyblader som ved første øyekast ser ut som kronblader. Hos myrkongle sitter uanselige hvite eller grønne blomster i et tett aks, og akset er omgitt av ett stort, hvitt høyblad. Vortemelkfamilien har også svært reduserte blomster i blomsterstander som er omgitt av mer fargerike høyblad. Et eksempel er julestjerne, der de øverste bladene er røde eller hvite.

Særegne blomster

Starrfamilien og grasfamilien har så spesielle blomster at vi gir de ulike blomsterdelene egne navn.

Starr

Hos starrfamilien er blomstene énkjønnede. Hunnblomstene består av et flaskeforma fruktgjemme som omgir fruktemnet. Hannblomstene er bare pollenbærere. Både hunn- og hannblomstene er beskyttet av et dekkskjell, og blomstene sitter tett sammen i aks.

Sotstarr - hunnaks
Starr har særegne blomster der det ikke er rett fram å kjenne igjen de klassiske blomsterdelene. Bildet viser aks med hunnblomster hos sotstarr. En enkeltblomst består av et fruktemne inni et fruktgjemme som igjen gjemmer seg bak et dekkskjell.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Gras

Grasblomstene sitter som regel flere sammen i småaks. Den enkelte blomsten er omgitt av to blader kalt inneragn og forblad, og er som regel tokjønna. Småakset er omgitt av to blader som kalles ytteragner. Småaksene er igjen organisert i blomsterstander som aks, dusker og topper.

Gressblomster
Blomstene hos engrapp er som andre grasblomster, litt rare. De er samlet i småaks som hvert inneholder flere blomster bak diverse bladstrukturer. Disse blomstene er i et hannlig stadium som ses på at det er pollenbærere som stikker ut av aksene.

Form følger funksjon

Hvordan en blomst ser ut varierer mye med hvordan den pollineres. Blomstens behov for farger, lukt og utforming avhenger av om de pollineres av insekter eller vann/vind.

Farge

Insektspollinerte blomster har behov for å synes for å tiltrekke seg insekter. De har derfor gjerne sterke farger. Pollineres de av dagaktive insekter, er de røde, blå, gule osv. Pollineres de av nattaktive insekter, er de gjerne hvite for å synes i mørket. Fordi mange insekter kan se ultrafiolett lys, har også mange blomster et ekstra mønster i denne delen av lysspekteret. Noen planter har blomster som skifter farge ved pollinering. Hestekastanjens blomster er hvite og gule før pollinering, mens gulfargen erstattes av en rødfarge etter pollinering. Fordi insekter ikke ser rødt, vil de bare besøke de gule, upollinerte blomstene.

Lukt

Mange insektspollinerte blomster sender også ut lukter. De fleste av disse luktene er også behagelige for oss; søte lukter som sier at her er det nektar. Roser, liljekonvall og lønn er eksempler på slike. Andre sender ut lukter som er direkte ubehagelige, for eksempel brunrot. Brunrota sender ut et luktstoff som forteller veps at den blir beitet på av larver. Vepsene er rovdyr og kommer til brunrota i håp om å finne byttedyr, men blir lurt til heller å pollinere blomstene.

Betaling for pollinering

Insektspollinerte blomster har også ofte en premie til sine besøkende. Det kan være mat som pollenkorn hos engsoleie, eller nektar hos torskemunn og nattfiol. Premien kan også være varme. Parabolformede blomster som snur seg etter sola i høyfjellet, som issoleie og fjellvalmue, kan tilby et mikroklima som er opptil flere grader varmere enn omgivelsene. Orkidéen flueblom lurer gravevepshanner til å tro at blomstene deres er gravevepshunner gjennom form, farge og lukt. Gravevepshannene kommer til blomstene for å pare seg, men ender isteden opp som pollinatorer.

Vind- og vannpollinering

Blomster som pollineres av vind eller vann har ikke det samme behovet for farger, lukt og premier. De bruker derfor ikke energi på å lage store, prangende, velduftende blomster, men er som regel små og uanselige, grønne eller brune i fargen. Til gjengjeld er sannsynligheten for at et pollenkorn som slippes ut i vinden skal treffe riktig arr, så liten at de må produsere store mengder pollen for å være på den sikre siden. Alle de vanlige plantene som fremkaller pollenallergi (or, hassel, bjørk, gress, burot) er vindpollinerte. Vi blir allergiske blant annet fordi vi utsettes for store mengder av pollenet til disse. Vindpollinerte planter har som regel også store, findelte arr som lettere fanger opp pollen fra lufta.

Selvpollinering

Silene wahlbergella

Silene wahlbergella, blindurt. Foto fra: Besstrond i Vågå, Norge

Mange planter har en mekanisme for å pollinere seg selv for å sikre reproduksjon. De prøver gjerne å tiltrekke seg pollen fra andre planter først, før de skifter modus. Selvpollinering innebærer en risiko for innavl, men det er evolusjonært sett bedre med innavl enn ingen avkom. I erteblomstfamilien er det vanlig at blomstene lukker seg om kvelden på en slik måte at pollenbærerne berører arret og avsetter pollen. I klokkefamilien er det vanlig pollenknappene modnes før fruktemnet. Griffelen vokser opp midt i kransen av pollenbærere og får pollen på seg. Når fruktemnet modnes, folder arret seg ut. Det bøyer seg gradvis bakover og bakover til det treffer griffelen og får kontakt med pollen fra samme blomst. Hos fiolfamilien er det vanlig med to ulike former for blomster: én fargerik i toppen som tiltrekker seg insekter, og én uanselig, gjerne under bladene og gjerne som ikke åpner seg, som selvpollinerer. Hos blindurt er blomstene stort sett lukka og pollenet er utilgjengelig for insekter. Dermed er selvpollinering som oftest eneste mulighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev John Magne Grindeland

Toppbildet er fint, men som illustrasjon for artikkelen om blomst er det vel uheldig? For det første er dette en georgine - en kurvblomst og dermed en blomsterstand og for det andre er det en kultivar som har få av de blomsterdelene som omtales i artikkelen.

svarte Marte Holten Jørgensen

Helt enig, John Magne! Jeg har tatt det vekk. Og ber SNL om heller å bruke røntgenplansjen jeg har lasta opp. Jeg har visst ikke tilgang til å sette toppbilder. Takk for innspill! Mvh Marte

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg