Umberto Nobile

Umberto Nobile ble født i Lauro i Sør-Italia 21. januar 1885 som den femte av syv brødre. Han fikk sin industrielle ingeniørgrad i elektroteknikk ved universitetet i Napoli i 1908 med meget god karakter.

Da første verdenskrig brøt ut, meldte han seg til hæren, men ble avvist som fysisk uegnet. Han var imidlertid allerede interessert i luftfart, som var i sin spede begynnelse. Han gikk derfor i stedet til den militære fabrikken Stabilimento di Costruzioni Aeronautiche di Roma (SCA), som var engasjert i utvikling av luftskip. Der ble han en ledende utvikler av semirigide (halvstive) luftskip og leder for 1200 ansatte ved fabrikken. Han ble i tillegg brukt som instruktør for navigatørelever, og han foreleste i aerodynamikk ved Universitetet i Napoli. I 1922 ble han hentet til USA for å hjelpe Goodyear-selskapet med å bygge luftskip til hæren. I januar 1923 måtte han returnere til Italia for å skåne SCA fra det nye fascistiske regimet. Nobile kom til å få vedvarende problemer med regimet.

Under Roald Amundsen og Lincoln Ellsworths flyving mot Nordpolen med flybåtene N24 og N25 i 1925 konkluderte de to med at luftskip måtte være bedre egnet enn fly for en slik tur. Amundsen inviterte Nobile til sitt hjem ved Bunnefjorden for å diskutere saken sammen med Hjalmar Riiser-Larsen, som hadde vært fører av N25. De tre ble enige om at Nobiles konstruksjon N1 ville passe til oppgaven. Norsk Luftseiladsforening bidro med 75 000 dollar til kjøpet av luftskipet fra den italienske regjeringen og skulle da stå som formell eier. Ellsworth bidro med 100 000 dollar til ekspedisjonen. Nobile måtte få utført visse ombygninger og tilpasninger til nordpolekspedisjonen og skulle delta som kaptein og fører av luftskipet, som ble omdøpt til Norge.

Som anerkjennelse av de tre hoveddeltakernes viktige roller ble ekspedisjonen i 1926 kalt Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight. Nordpolekspedisjonen ble svært vellykket, og Nobile ble utnevnt til kommandør av første klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden. Dessverre ble det krangel i etterkant mellom Amundsen og Nobile, som var støttet av de italienske myndighetene, om hvem av de to som hadde hovedæren for den vellykkede flyvingen.

Nobile ble forfremmet til general i flyvåpenet og ble professor i luftfartsteknikk ved universitetet i Napoli. I 1927 var han i Japan for å overse monteringen av luftskipet N3 for den japanske marinen. Tilbake i Italia fikk han i oppdrag av en gruppe forretningsmenn i Milano (som fikk navnet Milanokomitéen) å konstruere et forbedret luftskip for en ny ekspedisjon til Nordpolen og de ukjente områdene rundt.

Ekspedisjonen skulle denne gangen være hel-italiensk og ha større vitenskapelige mål enn Norge-ekspedisjonen. Den ble organisert under det italienske geografiske selskap Società Geografica Italiana og støttet av den italienske regjeringen. Milanokomitéen dekket utgiftene mens marinen bidro med støtteskipet Città di Milano. Luftskipet ble døpt Italia og ankom Kings Bay, Ny-Ålesund på Svalbard 6. mai 1928.

Både masten og hangaren som sto igjen i Ny-Ålesund etter luftskipet Norge ble tatt i bruk. To flyvinger ble foretatt østover fra Ny-Ålesund i mai 1928 før den tredje, som gikk til Nordpolen. På vei sørover igjen fra Nordpolen traff ekspedisjonen på dårlig vær, og luftskipet havarerte på sjøisen nordøst for Svalbard. Etter hvert ble en stor redningsaksjon satt i gang med mange deltakere fra flere nasjoner. Til sammen omkom ni av redningsmennene, inkludert Roald Amundsen og Leif Dietrichson som havarerte ved Bjørnøya i et fransk Latham-fly. Åtte av mannskapet på Italia døde også.

23. juni ble Nobile reddet av den svenske flyveren Einar Lundborg. De fem siste fra Italia ble reddet av en sovjetisk isbryter 12. juli, 48 dager etter havariet.

• Les mer om Italia-ekspedisjonen.

At Nobile motvillig lot seg redde før sine menn fra isødet, fikk store konsekvenser for ham resten av livet. Han ble stemplet som feiging, og tilbake i Italia ble han degradert av de fascistiske makthaverne i Italia, og søkte deretter avskjed. Han fikk også svært negativ omtale i Norge etter Amundsens død under redningsforsøket. Forskningsmaterialet fra de tre flyvingene ble unndratt, og det var først i 1938 at Nobile kunne publisere resultatene. Han oppholdt seg etter hvert mye i utlandet, og først etter Mussolinis fall i 1943 kunne han svare åpent på den kritikken som var reist, blant annet fra norsk hold.

I 1931 deltok han på en sovjetisk arktisk ekspedisjon med isbryteren Malygin hvor han håpet (forgjeves) å finne spor av de seks menn som forsvant med Italia etter havariet. I 1932–1936 bodde han i Sovjetunionen og var rådgiver på deres luftskipsprogram. Han returnerte til Italia i desember 1936, og i 1939 reiste han til USA til en stilling som dekanus ved Lewis Holy Name School of Aeronautics i Romeoville ved Lockport, Illinois. Stillingen ble ordnet for ham gjennom hans gode vennskap med Pave Pius XI. I 1943 returnerte han til Italia etter et kort opphold i Spania.

Med Mussolinis og fascismens fall i 1943 ble Nobile frifunnet for anklagene etter Italia-ekspedisjonen og han fikk tilbake sin stilling i flyvåpenet. I sin bok Jeg kan fortelle sannheten påsto han at siktelsen hadde vært manipulert. Han ble delegat til Italias Assemblea Costituente som fra 1946—1948 skulle utforme den nye republikkens grunnlov. I 1948 trakk han seg tilbake for å bruke tiden på undervisning ved universitetet i Napoli. Han gikk av i 1960, 75 år gammel.

Nobile forfattet en tobinds lærebok om termodynamikk, og han skrev flere bøker om Italia-havariet. Den siste, Det røde teltet, ble filmatisert i 1967 med blant andre Sean Connery, Claudia Cardinale og Peter Finch i hovedrollene.

Umberto Nobile besøkte Norge ved flere anledninger, blant annet var han i Norge sommeren 1958 sammen med to barnebarn i forbindelse med en taubanekongress. Samtidig besøkte han den norske Svalbard- og Arktis-eksperten Adolf Hoel. Hoel hadde deltatt på den sovjetiske isbryteren Krasin som hadde reddet de siste av Italia-mannskapet fra isen.

I slutten av november 1968 hadde Nobile en fullpakket reise i Norge hvor han blant annet var i Tromsø for å ordne med monumentet etter Italia-havariet. Monumentet hedrer dem som satte livet til under Italia-forliset og redningsarbeidet, og det var bekostet av Nobile samt andre italienske personer og organisasjoner. I Oslo besøkte han blant annet Fridtjof Nansens tidligere hjem Polhøgda og Norsk Polarinstitutt. I juni 1969 var Nobile og barnebarnet Carla tilstede under avdukingen av monumentet i Tromsø.

En samling av nesten 800 brev, avisutklipp, manuskripter og annet materiale knyttet til Umberto Nobile ble donert i 2004 til Polarmuseet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt av danske Ove Hermansen. Hermansen korresponderte i mange år med Nobile og andre i forbindelse med Italias havari. Samlingen befinner seg i Norsk Polarinstitutts bibliotek i Tromsø.

Nobile giftet seg i 1916 med Carlotta Ferraiolo, og de fikk datteren Maria. Carlotta ble syk og døde i Roma i 1934 mens Nobile var i Sovjetunionen. Under sitt opphold i Spania i 1943 møtte Nobile den tyske bibliotekaren Gertrude Stolp, som han giftet seg med i 1960. Nobile døde i 1978, 93 år gammel. Gertrude ble etterpå sentral i arbeidet for å dokumentere sin manns profesjonelle liv.

Museo Nobile i Lauro ble åpnet i 1988 og renovert og åpnet på nytt i 1996 med Maria Nobile som direktør. Italia-tragedien har nok i stor grad preget Nobiles renommé og har hatt tendens til å overskygge hans internasjonale ry og anerkjennelse som en dyktig luftskipspioner.

Nobile ble utnevnt til æresborger av New York, Roma og fire andre italienske byer. I tillegg til St. Olavs Orden fikk han utmerkelser fra Japan, Frankrike, fra de geografiske selskapene i Sverige og Italia og fra den amerikanske kongressen. Hans navn ble knyttet til et fjell ved Ny-Ålesund og til plasser og gater i flere land.

Utvalgte utgivelser

• Med «Italia» fra Rom til Nordpolen (1930)
• My Polar Flights : An Account of the Voyages of the Airships Italia and Norge (1959, engelsk oversettelse i 1961)
• I Can Tell the Truth (1943) / Nu kan jag berätta sanningen (1946)
• The Red Tent (1967)
• Med Norge over Nordpolen (1976)

• ekspedisjoner i Arktis
• Italia-ekspedisjonen
• Norge-ekspedisjonen

• Norsk Polarhistorie: Umberto Nobile – luftskipseksperten som vart polarhelt
• Museo Nobile

• Aas, Steinar (2002): Tragedien Umberto Nobile: polarhelt eller svikar?, isbn 82-521-6041-7
• Arnesen, Odd og Lundborg, Einar (1928): «Italia»-tragedien på nært hold
• Cameron, Garth (2017): Umberto Nobile And the Arctic Search for the Airship Italia, isbn 978-1-78155-629-0

• Yates, James (2005): Nobile, Umberto, Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5