Omgangsveggenes sviller hviler på en steinmur uten mørtel og er tappet inn i hjørnestavene, som står på flate steinheller. Veggplankene har not og fjær og står i not i svillen og i omgangsveggenes stavlegjer. Stavlegjene hviler i kløftete utsparinger i toppenden av hjørnestavene. Midtrommet bæres av 14 staver, tre mellomstavpar i lengden og to mellomstavpar i bredden. Alle stavene er forankret i grunnstokkene, det vil si at de står ubrutt i full høyde fra gulv til tak, et trekk Torpo er alene om blant stavkirkene. Stavene har karakteristiske firkantete terningkapiteler med skjoldformete flater og påspikrete kraftige profiler over. Naturvokste bueknær er satt inn over kapitelene og stiver av stavene innbyrdes, samtidig som de danner en nedre arkaderekke. Over buene er stavene ytterligere avstivet med en horisontal tang og diagonale planker i kryss, andreaskors. Som i Hopperstad er det tang bare under andreaskorsene, mens for eksempel Borgund og Gol har tang både over og under. Under midtromsveggenes sviller er det satt inn en øvre buerekke. Øverst i midtromsveggene har mellomstavene den vanlige avbladningen, tungen, som avsluttes med utskårne masker.
Takverket består av sperrebind med sperre, saksesperre og hanebjelke, med innfelt mønsås og sideås. Sperrebindene er avstivet med bueknær mot midtrommets stavlegjer. Hvert sperrebind korresponderer med midtrommets mellomstaver. Alle konstruktive ledd er prydet med enkle svertete profiler. I den øvre arkaderekken er det brukt dobbeltprofil, og andreaskorsene har utskårne bladfliker.
Mot øst har omgangsveggen to mellomstaver, en på hver side av den tidligere åpningen mot koret. Begge har sylindriske kapiteler med rankeskurd. Fra kapitelene springer en bue over koråpningen, i dag bevart bare som to mindre segmenter. Over kapitelhøyde har stavene trekantet avbladning med maskehode, på samme måte som mellomstavene i midtrommet.
Arkitekt og stavkirkeforsker Jørgen Jensenius har foretatt en systematisk analyse av kirkens målforhold og mener at byggerne har brukt en trekant der sidene har forholdet 3:4:5, for å utlede bygningens hovedmål. Skipet har forholdet 4:5 mellom bredde og lengde, mens forholdet mellom bredde og lengde i midtrommet er 3:4.
Spor i mellomstavene og i den østre midtromsveggen gir målene på det opprinnelige korets bredde og høyde og viser at det hadde hevet midtrom. Det opprinnelige koret ble utvidet til samme bredde som skipet, muligens allerede på 1200-tallet, da kirken fikk nytt lektorium. Det var dette utvidete koret som ble revet i 1880. Koret hadde portal mot sør, et par mellomstaver i langveggene og hjørnestaver i øst, og var avsluttet med en grunn apsis med sylindrisk opp- bygg og kjegleformet hjelm. Lengden var om lag 3/5 av skipet. Takverket var enklere enn skipets, og trolig hadde koret tønnehvelvet himling.
En runeinnskrift på et inventarstykke forteller at «Torolf gjorde denne kirke». Med seg hadde han ni andre navngitte. Også i nabokirken i Ål var det en innskrift som fortalte at Torolf bygde kirken, men ingen av de andre navnene fra Torpo går igjen. Det er pekt på muligheten for at det er samme byggmester som har stått for begge kirkene, og at han har hatt med seg ulike byggelag og treskjærere. Hypotesen er omdiskutert på grunn av ulike dateringer og stilhistoriske forhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.