Sonja Wigert var en norsk skuespiller som debuterte i 1934 på Det Norske Teatret. Hun spilte med lys sjarme ungpikeroller, men fikk snart betydeligere oppgaver som Dyveke i Kaj Munks Diktatorinnen og Blanche i Sporvogn til begjær. En vel så sterk innsats gjorde hun i norsk film og fremfor alt i om lag 20 svenske filmer.
Sonja Wigert
Faktaboks
Sonja Wigert
Sonja Hansen
Sonja Wigert Von Holstein-Rathlou
- Født
- 11. november 1913, Notodden
- Død
- 12. april 1980, Alfaz del Pi, Spania
- Virke
- Skuespiller
- Familie
-
Foreldre: Major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887–1951).
Gift 1) 1939 med redaktør og filmmanusforfatter Torsten Birger Alexis Flodén (26.6.1910–29.12.1948), sønn av adjunkt Alexis Vilhelm Valdemar Flodén (1855–1932) og Märtha Hedén (1880–1961), ekteskapet oppløst 1941; 2) 9.6.1945 med flykaptein Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (4.12.1910–28.9.1949), sønn av bibliotekar, dr.philos. Viggo Julius von Holstein-Rathlou (1885–1965) og Elisabeth Goldschmidt (1887–1971). Navneendring til Wigert (mormorens pikenavn) 1935. Søster av Knut Wigert (1916–2006).
Sonja Wigert i Leif Sindings spillefilm Eli Sjursdotter fra 1938.
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Ansettelser
I perioden 1935–1937 var hun ansatt ved Det Nye Teater, før hun arbeidet ved Nationaltheatret i 1938–1939. Fra 1939 var hun knyttet til de svenske sceneinstitusjonene Riksteatern, Nya Teatern og Blancheteatern. Wigert bosatte seg Sverige og ble svensk statsborger da hun giftet seg med journalisten og filmmanusforfatteren Torsten Flodén.
Andre verdenskrig
Under okkupasjonen var Wigert ofte i Norge. Hun kom tidlig i kontakt med norske motstandsfolk, og i 1942 ble hun rekruttert som agent for den svenske etterretningstjenesten. Oppdraget gikk ut på å søke kontakt med ledene representanter for den tyske okkupasjonsmakten, og tilby fortrolig informasjon i bytte mot løslatelse av hennes far som var fange på Grini. Wigert ble snart også tilknyttet amerikanske etterretningstjenesten. Wigert klarte å etablere et forhold til Reichskommissar Josef Terboven, og hun bidro til avsløre to ledende tyske spioner i Sverige. Disse to var obersturmbannführer August Finke, som arbeidet for utenlandsetterretningen ved den tyske legasjonen, samt baron Bernd von Gossler, som var sjef for det tyske turistkontoret i Stockholm. Den tyske sikkerhetstjenesten fattet etter hvert mistanke til Wigert og forsøkte å sverte henne ved lekkasjer til svenske aviser.
I 1945 inngikk Wigert et nytt ekteskap med den danske flyoffiseren og motstandsmannen Viggo Julius von Holstein-Rathlou.
Familie
Sonja Wigert var søster av Knut Wigert.
Ettermæle
I den norske spillefilmen «Spionen» fra 2019 med Ingrid Bolsø Berdal i den bærende rollen som Sonja Wigert formidles ikke bare denne meste spennende og dramatiske delen av Wigerts liv som filmstjerne og etterretningsagent, men den tematiserer også de sosiale belastninger som denne tilværelsen førte med seg.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Iselin Theien (2010): Sonja Wigert. Et dobbeltliv. Cappelen Damm. Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.