Rogaland hadde 54 150 sysselsatte i industri og bergverk (inkludert petroleuksvirksomheten) i 2019. Dette utgjør 20,1 prosent av tallet på sysselsatte i denne næringen på landsbasis. Med det er Rogaland landets viktigste industrifylke etter sysselsetting, en posisjon fylket har hatt siden midt på 1990-tallet. Rogalands relativt sett økende andel av landets industrisysselsetting de siste tiårene, skyldes at industrien her har hatt et stort innslag av bransjer som på landsbasis har hatt en relativt gunstig utvikling. I første rekke gjelder dette petroleumsutvinningen som i sin tur både direkte og indirekte har gitt betydelige vekstimpulser for fylkets øvrige industri.
Bergverk, herunder oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne, er den klart viktigste industribransjen i Rogaland med 55 prosent av industriens sysselsetting (2019). Den alt overveiende delen av sysselsettingen i denne bransjen er knyttet til oljeutvinningen og tjenester tilknyttet denne. Men fylket har også betydelig «tradisjonell» bergverksvirksomhet. I Sokndal ligger Europas største ilmenittprodusent, Titania, ved Hauge i Dalane, og i Jelsa i Ryfylke og i Hellvik ved Egersund er det betydelige steinbrudd med adskillig eksport. Endelig må nevnes utnyttelsen av sand- og grusforekomster i Årdal i Hjelmeland og i Sandeid i Vindafjord.
Den andre viktige industribransjen er verkstedindustrien med 26 prosent av industriens sysselsetting hvorav det meste er maskin-, transportmiddel- (herunder bygging av skip og boreplattformer) og metallvareindustri (2019). Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund, men det er anlegg for delleveranser og utrustning av plattformene flere andre steder i fylket. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i flere av tettstedene på Jæren der man finner en rekke av landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers er det betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.
Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt tilgangen på lokal elektrisk kraft (jern- og metallindustrien), og ikke minst produksjon for fylkets øvrige hovednæringer. Dette preger i adskillig grad fortsatt fylkets industristruktur, selv med dagens betydelige petroleumsavhengighet.
Næringsmiddelindustrien er den viktigste indistribransjen etter bergverk/petroleumsvirksomhet og verkstedindustri. Denne utgjør 9,1 prosent av de sysselsatte i industrien (2019), og er svært variert. Den omfatter blant annet meierier, slakterier, fiskeforedling, frukt- og bærkonservering, møllevirksomhet og så videre. Dette tilsier en næringsmiddelindustrien med en viss geografisk spredning, men bransjen har likevel et tyngdepunkt på Jæren. Ellers merkes møllevirksomhet i Ryfylke (Tau) og fisketilvirkning særlig i Haugesund/Karmøy og Eigersund.
Trelast- og trevareindustri omfatter 2,1 prosent av de sysselsatte i industrien i 2019 og finnes i vesentlig grad i kommunene på Jæren. Primær jern- og metallindustri, som har 2,4 prosent av industrisysselsettingen i Rogaland, domineres av fabrikkene til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet Sauda som lager jern- og stållegeringer. Det er viktig virksomhet i denne bransjen også på Jørpeland i Strand.
Selv om tekstil- og bekledningsindustrien i dag bare sysselsetter mindre enn én prosent av de ansatte i industrien, er de bedriftene i bransjen man finner i Sandnes, Ålgård og Stavanger på Nord-Jæren av betydning i landsmålestokk, blant annet med et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er produksjon av gummi-, plast- og mineralsk produkter med blant annet Figgjos produksjon av vitroporselen i Sandnes og betongproduksjon i tilknytning til sand- og grusforekomstene i Årdal og Vindafjord.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.