Odda Smelteverk – Store norske leksikon

Odda Smelteverk - «Cyanamiden».

Cyanamiden

Av Lars Mæhlum.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Odda Smelteverk var et norsk industriselskap etablert i Odda i 1924. Smelteverket produserte blant annet kunstgjødsel og forbindelser som ble brukt i kjemisk industri (kalsiumkarbid, kalsiumcyanamid, dicyandiamid og hydrogencyanamid). Produktene fra smelteverket ble brukt i en rekke produkter, for eksempel plantevernmidler, tekniske konserveringsmiddel, desinfeksjonsmiddel, lim og bindemidler, legemidler og agrokjemikalier, tilsettingsmiddel i plast, tekstil og lær, sprengstoff, vaskemiddel, ugrasdrepere, brannhemmende stoff, rustfjerner og rustbeskyttende stoff, fargestoff og medisin.

Produksjonskapasiteten av kalsiumkarbid var på det høyeste omtrent 120 000 tonn årlig, hvorav rundt 40 prosent ble videreforedlet til dicyandiamid.

Etter mange år som en stor hjørnesteinsbedrift i Hardanger gikk fabrikken konkurs i 2003. Oppbyggingen av smelteverket hadde en avgjørende betydning for utviklingen av Odda som et tettsted.

Opprettelse

Tapping av ovn i karbidfabrikken, Odda, fotografert i 1910

Av Ukjent fotograf/Kraftmuseet.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Produksjon av kalsiumkarbid i Odda begynte allerede i 1908 i regi av britiske Alby United Carbide Factories, basert på vannkraft fra A/S Tyssefaldene.

Oddafabrikkene under anleggstida, fotografert 1908

Av Ukjent fotograf/Kraftmuseet.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Produksjon av kalsiumkarbid i Odda begynte i 1908 i regi av britiske Alby United Carbide Factories, basert på vannkraft fra A/S Tyssefaldene. Foranledningen var behovet for kalsiumkarbid som råstoff for acetylen. Året etter startet North Western Cyanamide Company produksjon av kalsiumcyanamid (brukt til gjødsel) på det samme fabrikkområdet. Ved oppstart var fabrikken verdens største karbidfabrikk.

Albert Petersson (1870–1914) var den første direktøren, og sammen med Sam Eyde og A/S Tyssefaldene var smelteverket starten på overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn i Odda. Den viktigste grunnen til at smelteverket ble bygd i Odda, var på grunn av de store kraftressursene i Tyssedal som industrigrunderen Sam Eyde (1866–1940) hadde skaffet rettighetene til. I april 1906 ble selskapet A/S Tyssefaldene stiftet og inngikk kontrakt på levering av strøm til det planlagte smelteverket i Odda sentrum, seks kilometer unna det som skulle bli Tysso I kraftverk i Tyssedal.

I september 1906 startet anleggsarbeidet med smelteverket. Ingeniør Frans Wilhelm Bruce (1875–1956), som hadde jobbet sammen med Petersson siden 1903, var byggeleder, og i mai 1908 stod fabrikken ferdig. Etter flere oppstartsvansker kom smelteverket i ordinær drift fra september 1908. Karbidfabrikken jobbet med full kapasitet fra 1909, med samtlige tolv ovner i virksomhet. Cyanamidfabrikken oppnådde sitt høyeste produksjonstall i 1918 med 65 700 tonn cyanamid.

Nye eiere og nytt navn

I perioden 1924–1930 gikk fabrikkene godt. Deler av arbeidet ble utført av gårdbrukere som sesongarbeid.

Arbeidslag på Odda Smelteverk, Cyanamidefabrikken, 1928

Av Ukjent fotograf.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Odda Smelteverk, fotografert 1927

Av Anders Beer Wilse.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Etter første verdenskrig fikk smelteverket merke den økonomiske nedgangen. Begge selskapene innstilte sin virksomhet i 1921 og om lag 1000 arbeidere mistet arbeidet. I 1924 startet virksomheten opp igjen, men da under navnet Odda Smelteverk. Det var Hafslund/Meraker-gruppa som hadde overtatt verket.

Perioden 1924 til 1930 var gode år for fabrikkene. Det var lavt karbidsalg på grunn av karbidsyndikatet, mens cyansalg gikk godt, spesielt til Norsk Hydro og til andre gjødningsformål. Cyanpakking ble sesongarbeid for gårdbrukere.

I årene 1927 til 1928 ble Oddaprosessen patentert. Denne ble utviklet av Erling Johnson, sjefskjemiker, og er en kjemisk prosess basert på salpetersyre for produksjon av fullgjødsel, noe som gav billig gjødsel for gårdbrukere. I tillegg patenterte han kalksalpeter, noe som førte til en tvist med Hydro, som ble avgjort rettslig etter andre verdenskrig. Saken ble forlikt ved at Hydro betalte Odda 175 000 kr, samt inngikk en tiårig samarbeidsavtale.

De harde trettiåra og okkupasjonen

Den vedvarende økonomiske depresjonen førte til at verket stanset cyanamidproduksjonen i 1931. Rundt 900 arbeidere mistet levebrødet sitt. Allerede året etter ble cyanamidproduksjonen tatt opp igjen, og fra midten av 1930-åra ble produksjonen utvidet. British Oxygen Company kjøpte alle aksjene i 1937. Dette sikret Odda-bedriften bedre salg og utvikling.

Under andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen ble produksjonen på Odda krigsviktig. Tyskerne skjermet produksjon og skiping. Laben produserte gjær til brødbaking. Etter hvert ble det imidlertid råstoffmangel, og diverse gå sakte-aksjoner i produksjonen.

Skiftende hell etter andre verdenskrig

Produksjonen tok seg opp igjen etter krigen. I 1970- og 1980-åra kom miljøsatsing, med mål om bedre arbeidsmiljø og naturvern. I midten av 1970-åra var produksjonen kalsiumkarbid 110 000 tonn, kalsiumcyanamid 51 000 tonn og 15 000 tonn dicyandiamid. Eksporten av karbid var betydelig, og Odda Smelteverk markedsførte seg som verdens største eksportør.

Fra slutten av 1970-årene ble prisene på karbid imidlertid lavere, og det ble igjen dårligere tider for verket og Odda. Smelteverket tjente ikke penger mellom 1978 og 1984.

I 1988 stod et nytt karbidpakkeri ferdig i november. Den 22. desember 1988 hendte det en eksplosjon i karbidpakkeriet med store skader på bygg, transportutstyr og maskiner. Ingen mennesker ble alvorlig skadd.

I 1998 solgte British Oxygen Company (BOC) Odda Smelteverk til Philipp Brothers Chemicals.

I 2002 ble produksjonen stanset grunnet ulønnsom drift, og selskapet gikk året etter konkurs. 60 arbeidere mistet jobben. Det kjemiske prosessutstyret i dicyfabrikken i Odda demontert, pakket i 40 containere og fraktet med båt til Dawukou i Kina for remontering ved Ningxia Darong Industry Group Co, verdens største cyanamidprodusent etter tyske Degussa. Den 17. desember 2003 ble hovedstrukturene i produksjonslinjen for karbidanlegget midlertidig fredet av Hordaland fylkeskommune.

Råstoff, produksjon og produkter

Produksjonsdiagram

Av Norsk Vasskraft- og Industrimuseum NVIM/Odda Smelteverk.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Odda Smelteverk produserte kalsiumkarbid, kalsiumcyanamid, dicyandiamid og hydrogencyanamid. De forskjellige prosessene var avhengige av hverandre.

Kalsiumkarbid

Ovn 3 ble satt i drift i 1982. Den hadde en produksjonskapasitet på 130 000 tonn årlig, og var en av verdens største lukkede kalsiumkarbidovner.

OvnIII

Av Lars Mæhlum.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Toppen av ovn 2 på Odda Smelteverk

Av Norsk Vasskraft- og Industrimuseum NVIM.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Råstoffene for kalsiumkarbid er metallurgisk koks, antrasitt, petrolkoks og kalkstein. I tillegg kommer elektrodemasse og jernblikk for elektrodemantler og emballasjetromler. Metallurgisk koks kom fra leverandører i Vest-Europa og Nord-Amerika, alt avhengig av pris og tilgjengelighet. Mesteparten av petrolkoksen ble importert fra USA. Fra starten i 1908 og fram til 1961 kom mye av kalksteinen fra kalksteinsbruddet på Skaftå på Osterøy, etter 1961 kom mesteparten fra Storbritannia og andre deler av Vest-Europa.

Første steg i produksjonen er å brenne kalksteinen til brent kalk. Sjaktovner ble fyrt med karbonmonoksidgass fra karbidovnen. Ved 900 til 1100 grader ble kalsiumbarbonat spaltet til brent kalk og karbondioksid. Til framstilling av et tonn karbid gikk det med 600 kg koks, 1700 kg kalkstein, 15–20 kg elektrodemasse og 3000 kWh elektrisitet. Karbiden ble tappet ved 2000 grader i flytende, hvitglødende tilstand i støpejernsdigler og så avkjølt.

Når karbid kommer i kontakt med vann, utvikler det seg acetylengass. Acetylengass gir et intenst hvitt lys som i starten ble brukt som lyskilde, spesielt i gruveindustrien i Storbritannia. Senere ble gassen tatt i bruk til blant annet autogen sveising, i tillegg til at en stor del av karbiden gikk til produksjon av kalsiumcyandiamid som kunstgjødsel. Acetylen ble også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC. Karbid i finmalt form ble brukt til avsvolving av jern og stål.

Kalsiumcyanamid

Råstoffene for framstilling av kalsiumcyanamid er kalsiumkarbid, nitrogen og en mindre mengde flusspat.

Karbid ble knust, tilsatt flusspat og returcyanamid. Blandinga ble overført til ei stor kulemølle der den ble finmalt under en tørr nitrogenatmosfære. Ved om lag 1050 grader reagerer kalsiumkarbid med nitrogen, og resultatet ble kalsiumcyanamid og karbon. I Odda ble kalsiumcyanamid framstilt i 324 ovner av typen Frank-Caro. Kalsiumcyanamiden ble tatt ut av ovnene som harde blokker, avkjølt, knust og malt. Deretter ble det lagret i siloer.

Kalsiumcyanamid ble tradisjonelt brukt som gjødsel og ugrasdrepende middel innen jordbruk. Kalksalpeter og fullgjødsel tok etter hvert mer og mer over. Et annet bruksmåte er som råstoff for kjemisk industri. Smelteverkets produksjon av kalsiumcyanamid ble mer og mer brukt som råstoff for produksjon av dicyandiamid.

Dicyandiamid (dicy)

Arbeidsfolk i kontrollrommet på Dicyfabrikken, 1970-åra

Av Odd K. Johnsen/Kraftmuseet.

Lisens: CC BY NC ND 4.0

Råstoffene for dicyandiamid er kalsiumcyanamid, vann og karbondioksid. CO₂-gassen var avgass fra kalkbrenningen.

I reaksjonskar med kraftige rørverk ble kalsiumcyanamid løst i vann, mens kalkovngass ble blåst inn i bunnen av reaktoren. Kalsiumcyanamiden reagerte med vannet, og kalken ble felt ut som kalsiumkarbonat. I krystalltanker ble oppløsninga avkjølt og dicyandiamid krystallisert ut i sukkerliknende kvite krystaller. Dicyandiamid ble tørket og pakket som hvite eller fargeløse krystaller.

Nesten hele dicyproduksjonen gikk lenge til framstilling av verdfulle melamin-plaststoff. Dicyandiamid har en struktur som er velegnet som utgangspunkt for ei rekke produkter:

tilsettingsmiddel i plast, tekstil og lær
sprengstoff
vaskemiddel
ugrasdrepere
brannhemmende stoff
rustfjerner og rustbeskyttende stoff
fargestoff og
medisiner.

Dicyandiamid ble eksportert til flere land i alle verdensdeler. De siste åra var USA, Vest-Europa og Japan de viktigste mottakerne.

Hydrogencyanamid Cy50

Råstoffene for hydrogencyanamid er kalsiumcyanamid og CO₂.

I 1999 ble det bygd en fabrikk for produksjon av hydrogencyanamid Cy50. Cy50 betyr 50 prosent hydrogencyanamidoppløsing. Produktet ble framstilt og solgt i væskeform, altså som 50 prosent hydrogencyanamid og 50 prosent vann.

Cy50 har få bruksområder som ferdigprodukt, men som råstoff til andre prosesser er det mange bruksområder. Det kan for eksempel være utgangsmateriale til produksjon av plantevernmidler, tekniske konserveringsmidler, desinfeksjonsmiddel, lim og bindemidler, legemidler og agrokjemikalier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Asbjørn Andersen og Ivar Haug (1989). Smeltedigelen – en industrisaga. Odda smelteverk gjennom 80 år. Odda: NORD 4 bokforlag og Odda Smelteverk.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norsk teknologi- og industrihistorie

Frank Meyer

Historiker, Næs Jernverksmuseum