Faktaboks

Nini Haslund Gleditsch

født Ingrid Margaret Haslund

Født
28. juni 1908, Moss
Død
25. juli 1996, Oslo
Virke
Aktivist og fredsforkjemper
Familie

Foreldre: Skoleinspektør Johannes Emmanuel Haslund (1872–1956) og Aagot Mathilde Løken (1880–1949).

Gift 1934 med sivilingeniør Kristian Gleditsch (1901–1973).

Nini Haslund Gleditsch

Foto 1991. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Nini Haslund Gleditsch
Av /NTB Scanpix ※.

Nini Haslund Gleditsch var en norsk aktivist. Hun var aktiv i arbeiderbevegelsen og internasjonalt freds- og solidaritetsarbeid gjennom et langt liv.

I 1930-årene var hun medlem av Mot Dag, og hun var også medarbeider i Arbeidernes Leksikon.

Fra 1937 ledet Gleditsch arbeidet for forsyning av blant annet mat og medisiner til barn i de republikanske områdene under den spanske borgerkrigen. Dette arbeidet fortsatte hun i flyktningeleirene i Frankrike etter borgerkrigen. Under det tyske angrepet på Norge i 1940 deltok hun i gulltransporten fra Norges Bank til England, og i perioden 1940–1945 arbeidet hun som sekretær i Utenriksdepartementet i London. Senere arbeidet hun blant annet i Statistisk Sentralbyrå.

I senere år var hun blant annet aktiv i Bestemødre mot Atomvåpen, som aksjonerte foran Stortinget. I 1995 takket hun nei til spansk æresstatsborgerskap, som ble tilbudt veteranene fra borgerkrigen for deres innsats mot Franco-regimet. Hennes sterke og kompromissløse engasjement, og hennes idealisme og lojalitet gjorde et sterkt inntrykk på de mange som møtte henne.

Tidlige år

Nini Haslund var oppvokst i et småborgerlig miljø i Horten, men kom gjennom sin bror Fredrik Haslund (1899–1962) tidlig i kontakt med arbeiderbevegelsen og meldte seg inn i Arbeiderungdomslaget. Under et opphold i København i 1927, hvor hun livnærte seg som snekkerlærling, kom hun med i Clarté-kretsen, et venstreradikalt politisk miljø som stimulerte hennes internasjonale orientering. I 1930 flyttet hun til Oslo for å ta Norske Kvinners Nasjonalråds sosiale kurser, den første sosialskolen i Norge. Hun ble med i Arbeiderpartiets studentgruppe «Berget» og holdt blant annet foredrag om så kontroversielle temaer som abortspørsmålet og retten til et «fritt kjærlighetsliv». Nini Haslund Gleditsch var imidlertid aldri kvinnesakskvinne i snever forstand, men hun var overbevist om at veien til kvinnenes frigjøring gikk gjennom å omforme samfunnet i sosialistisk retning.

Mot Dag og Pax forlag

I 1931 meldte Nini Haslund seg ut av Arbeiderpartiet, og året etter ble hun medlem av den marxistiske gruppen Mot Dag. Hun arbeidet frem til 1936 – da medlemmene meldte seg inn i Arbeiderpartiet igjen – på heltid for gruppens forlag Fram. Der var hun blant annet engasjert i utarbeidelsen av Arbeidernes Leksikon. I denne tiden tok hun også handelsskolen, fordi forlagsdriften krevde en med handelsbrev. Og det var det samme handelsbrevet Pax forlag ble stiftet på i 1964; hun var med i det første styret for Pax sammen med Tor Bjerkmann og Arne Bjerring Hansen.

Den spanske borgerkrigen

Nini og Kristian Gleditsch i Spania, 1936-1939
Nini og Kristian Gleditsch i Spania, 1936-1939
Av .

I Mot Dag traff hun sivilingeniør Kristian Gleditsch, som hun giftet seg med 1934. Sammen engasjerte de seg i Den norske Hjelpekomité for Spania, som ble opprettet for å støtte den spanske republikken etter at borgerkrigen brøt ut sommeren 1936. I juni 1937 dro Nini Haslund Gleditsch til Spania, og hun ble der til februar 1939. Det meste av tiden hadde hun ansvaret for å organisere den internasjonale hjelpen til barn i det midtre Spania. To–tre hundre barnehjem fikk mat og medisiner gjennom krigsårene, det ble levert tørrmelk til helsestasjonene og det ble bygd opp et eget barnesykehus. Gleditsch mottok sterke og avgjørende inntrykk under sitt opphold i det krigsherjede landet. For henne var frontlinjene klare: her stod frihet og demokrati mot fascisme og nazisme, og hun reagerte sterkt på det hun oppfattet som internasjonal unnfallenhet overfor Francisco Francos nasjonalister.

Etter sammenbruddet i Spania tidlig i 1939, da nasjonalistene og Franco seiret, kom rundt en halv million flyktninger over grensen til Frankrike. Gleditsch ble bedt om å gå inn i hjelpearbeidet for kvinner og barn i flyktningeleirene. I august 1939 dro hun tilbake til Oslo.

Andre verdenskrig

Gulltransporten
Gulltransporten var arbeidet med å redde Norges Banks reserver av gull ved den tyske invasjonen i 1940. Foto fra transporten, tre av gull-redderne tar seg en pause. Nini Haslund Gleditsch med ryggen til. Forfatteren Nordahl Grieg i midten.
Av /NTB Scanpix.

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, forlot Nini og Kristian Gleditsch straks hovedstaden for å følge regjeringen. Fra Åndalsnes til Tromsø var de med på transporten av gullet fra Norges Bank, rundt en tredel ble fraktet med skøyter til Tromsø. Fra Tromsø fulgte Gleditsch regjeringen over til London. Hun arbeidet under hele krigen under Trygve Lie, først i Forsyningsdepartementet, så i Utenriksdepartementet, hvor hun hadde ansvaret for arkiv og kurerpost.

Etterkrigstiden

Nini Haslund Gleditsch
Bestemødre mot atomvåpen demonstrerte på Stortingsplassen hver onsdag klokken 12, i årene fra 1983 til 2003, mot atomvåpen og krig. Gleditsch foran til høyre med plakat i hendene. Foto fra 1983.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Den første etterkrigstiden opplevde Gleditsch som litt av et antiklimaks, som litt tamt og stillestående og med politisk isolasjon. Hun var med i Spania-komiteen fra 1946, ivret sterkt for boikott av Franco-regimet, men ble presset ut da komiteen ble reorganisert i 1950. Hun meldte seg igjen ut av Arbeiderpartiet da NATO-pakten ble undertegnet i 1949, og var partipolitisk hjemløs til Sosialistisk Folkeparti ble stiftet i 1961. I 1950-årene var hun også aktiv i organiasjonene Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund og Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet. Hun var med i redaksjonen av Kvinnen og Tiden fra 1953 til tidsskriftet gikk inn i 1955.

Etter å ha vært hjemmeværende med barn i 1950-årene begynte Nini Haslund Gleditsch i Statistisk Sentralbyrå i 1960. Hun var førstekonsulent da hun gikk av for aldersgrensen i 1978. Som pensjonist engasjerte hun seg sterkt i fredsarbeidet; hun var med på flere av fredsmarsjene etter NATOs såkalte dobbeltvedtak i 1979 og var svært aktiv i Bestemødre mot atomvåpen.

Hedersbevisninger

Nini Haslund Gleditsch ble hedret med Humanistprisen i 1991. Priskomiteen skrev i sin innstilling at prisen ble gitt i takknemlighet for et liv i kamp mot krig, klasseskiller og kvinneundertrykkelse og for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. I 1995 takket hun nei til spansk æresstatsborgerskap, som ble tilbudt veteranene fra borgerkrigen for deres innsats mot Franco-regimet.

Utgivelser

  • Norges hjelp til Spania: En orientering (sammen med Kristian Gleditsch), 1938
  • Glimt fra kampårene (sammen med Kristian Gleditsch), 1954
  • Vær utålmodig, menneske!, 1980

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Stanghelle, John: Nini Haslund Gleditsch. Opprør. Ein biografi, 1993

Faktaboks

Nini Haslund Gleditsch
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036336000470

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg