Nicolas Boileau-Despréaux var en fransk dikter og litteraturkritiker. Med Satires (1666) og Epîtres (1668–95) bidro Boileau til å rydde veien for klassisismens diktere. Han angrep den presiøse og den burleske litteraturen i barokken, fremhevet naturlighet og klarhet og henviste til forbilder i antikken og renessansen.
Det berømte lærediktet L'Art poétique fra 1674 (norsk oversettelse Diktningens kunst, 1967) oppsummerer de litterære prinsippene som ble fulgt i den franske klassisismen, og fikk stor betydning for europeisk diktning på 1700-tallet. Med Horats som mønster gir Boileau her anvisninger om versifikasjon, stil og komposisjon og behandler de forskjellige diktartene.
Mot slutten av 1600-tallet tok Boileau del i den litterære striden som på fransk kalles La querelle des anciens et des modernes (striden mellom de gamle og de nye). Han ble angrepet av forfatteren Charles Perrault for sin beundring for antikkens diktere. I sine tilsvar innrømmet Boileau at 1600-tallets diktning kunne måle seg med antikkens, men minnet samtidig om hva antikken hadde betydd for Jean Racine, som ifølge Boileau var århundrets største dikter. Samtidig skrev han en innledning til den greske forfatteren Kassios Longinos' avhandling om Det sublime. Dette skriftet rommer tanker som peker mot opplysningstiden og romantikken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.