Faktaboks

Administrasjonssenter
Melhus
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
17 123 (2022)
Landareal
653 km²
Høyeste fjell
Rensfjellet (929 moh.)
Innbyggernavn
melhusbygg
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Melhus kommune i Trøndelag
Melhus kommune i Trøndelag fylke.
Kart: Melhus kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Melhus

Melhus. Utsyn fra Loddgardtrøa over Loddgarden og Melhus kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Melhus er en kommune i Trøndelag fylke. Melhus ligger sør for Trondheim og omfatter de nederste 30 kilometer av Gauldalen med skogtraktene på begge sider.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus, samt et par gårder i Buvik kommune.

Natur

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.

Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 meter over havet). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.

Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.

Bosetning

Folketallet i Melhus 1951–2019

Folketallet har økt hele tiden etter andre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 15,4 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.

Tettstedet Korsvegen ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.

Kart over Melhus kommune
Kart over Melhus kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Ler
Dyrkamarka og det meste av bebyggelsen ligger på marin leire i Gaulas dalføre.
Ler
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Gaulosen og Øysand
Melhus preges av den fruktbare elvesletta som strekker seg helt ned til Trondheimfjorden.
Av .
Lisens: PD

Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen er blant de største i Trøndelag når det gjelder jordbruksareal og korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold.

Melhus er den tredje største skogkommunen i Trøndelag, etter Steinkjer og Orkland. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 53 800 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 6,3 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag.

Landbruket har gitt grunnlaget for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.

Avisen Trønderbladet kommer ut tre ganger i uka.

Melhus er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 322 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 50 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sokna kraftverk (i drift fra 1964) og Håen kraftverk (1966).

48 prosent (2021) av arbeidstakerne i Melhus pendler til Trondheim på arbeid. I alt pendler 64 prosent av arbeidsstyrken ut av kommunen.

Samferdsel

Dovrebanen og Rørosbanen fra Trondheim til Oslo går gjennom kommunen. Det samme gjør E6.

Fylkesveg 708 går fra Melhus til Korsvegen, derfra går det fylkesveg videre til Orkanger.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Melhus kirke fra 1892 ligger like sør for kommunesenteret

I kommunen ligger den offentlige Melhus videregående skole, den kristne landbruksskolen Øya videregående skole og to folkehøyskoler. Trøndertun folkehøgskole på Gimse er en frilynt folkehøgskole, mens Rødde folkehøgskole nord i kommunen har kristent formål.

Melhus hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Melhus kommune tilsvarer de fire soknene Flå, Horg, Hølonda og Melhus i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Melhus til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Melhus

For statistiske formål er Melhus kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Melhus vest: Øysanden, Øyås, Varmbo, Sentrum vest, Romol, Gimse, Brekktrøa, Vollmarka, Løkkehaugen, Kottum, Hollum
  • Melhus øst: Rødde, Lerli, Skottvoll, Høyeggen, Løvset, Sentrum øst, Rye, Søberg, Vassfjellet
  • Kvål: Skjerdingstad, Kvål, Kvålslykkja, Kregnes, Langdalen
  • Ler: Flå, Ler, Dal, Bøland, Flåmarka
  • Lundamo: Løhre, Lundadalen, Lundamo sentrum, Leirtaket, Lyngen, Røskaft, Valdum, Håen, Ringveåsen
  • Hovin: Foss, Hovinåsen, Hovin, Krogstad, Tømmessletta, Tømmesdalen, Sæterdalen, Horgmarka
  • Hølonda: Eid, Eidsåsen, Gaustad, Krogstad, Trotland, Jåren

Historikk og kultur

Einar Tambarskjelve
Melhus' kommunevåpen er inspirert av Einar Tambarskjelve. Christian Krohgs tegning viser Einar under slaget ved Svolder, idet han sier sin kjente replikk: «For veik, for veik, er kongens bue!»

I Melhus ligger flere gårder som er kjent fra tidlig middelalder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995.

«Melhus-song» har tekst av Ragna Rytter og melodi av Sigmund J. Stai.

Melhus kirke, bygd i 1892, er en korskirke i stein i gotisk og romansk stil.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1979) har en gull knestående bueskytter mot en rød bakgrunn; henspiller på Einar Tambarskjelve.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Almås, Reidar: Hølonding : ord og uttrykk, 2015. isbn 978-82-7083-460-0
  • Byboth, Peder: Flå : gårds- og slektshistorie, 1974, isbn 82-7083-019-4,
  • Haukdal, Jens & Asbjørn Furunes: Busetnad og folkeliv i Horg : gard og grend, 1981-92, 4 b., isbn 82-990830-0-1,
  • Rød, Per O.: Hølondboka : gards- og ættehistoria, 1968-69, 2 b.
  • Rød, Per O.: Melhusboka : slekts- og gårdshistorie, 1975-80, 3 b., isbn 82-7005-019-9,
  • Storhaugen, Ola: Bygd i forvandling : Melhus 1899-1999, 1999, isbn 82-995094-0-8,

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Artikkelen opererer med både 929 og 941 meter som høyde på høyeste punkt. Hva er riktig?

skrev Morten O. Haugen

Kartverket sier 929, og jeg har rettet nå. Takk for oppmerksomheten!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg