Faktaboks

Maurits Hansen

Maurits Christopher Hansen, Mouritz Christopher Carlsen (døpenavn)

Født
5. juli 1794, Modum
Død
16. mars 1842, Kongsberg
Virke
Forfatter og skolemann
Familie

Foreldre: Kapellan, senere sogneprest Carl Hansen (1757–1826) og Abigael Wulfsberg (1758–1823).

Gift 20.10.1816 med lærer Helvig Leschly (23.4.1789–26.2.1874), datter av tollkasserer og fhv. major Mauritz Leschly (1758–1820) og Elen Marie Bergwitz (1760–1823).

Maurits Hansen

Byste fra 1842

Maurits Hansen
Av /※ Bilde fra Norsk biografisk leksikon.
Maurits Hansen

Maurits Christopher Hansen utgav en rekke pedagogiske skrifter, blant annet en større norsk grammatikk.

Maurits Hansen var en norsk forfatter. Han var særdeles produktiv, og virket i perioden fra andre halvdel av 1810-tallet og frem til sin død i 1842.

Han var en litterær foregangsmann på en lang rekke områder og innenfor en rekke skjønnlitterære sjangre. Blant annet anses hans Othar af Bretagne (1819) av mange som den første egentlige norske romanen, mens Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840) ofte regnes som en av verdens første detektivromaner. Hansen spilte i tillegg en helt avgjørende rolle i etableringen av både bondefortellingen og novellen som sjanger i Norge, samtidig som han også var tidlig ute med å skrive for barn. Produktiviteten gikk imidlertid ofte på bekostning av kvaliteten på hans tekster, og senere litteraturhistorikere har funnet mye å kritisere ham for. Hansen leses derfor i dag kun i liten grad.

Ved siden av forfattergjerningen, virket Hansen blant annet som lærer i Trondheim (1820–1826) og bestyrer av Kongsberg middelskole fra 1826. Han skrev dessuten en rekke lærebøker. Hansen var dessuten en nytenkende pedagog, som la vekt på å utvikle elevenes skapende evner, og han virket for kvinners mulighet til utdanning.

Bakgrunn

Maurits Hansen ble født på gården Komperud i Modum, der faren var residerende kapellan. I 1795 ble faren ordinert til sogneprest i Porsgrunn, og i 1806 flyttet familien til Skedsmo, da faren fikk sognekall der. Alt tyder på at Hansen hadde en lykkelig barndom. Faren underviste ham til han var 15 år, og moren og hans litterært interesserte tante Bolette leste eventyr for ham og vakte hans interesse for romantiske fortellinger og poesi.

Hans tidligste vers stammer fra 1803, og allerede 11–12 år gammel skrev han sørgespill og fortellinger på vers. Han begynte på katedralskolen i Christiania 1809, og skolens rektor, Jacob Rosted, bemerket at han viste «meget gode Naturgaver med en for hans Alder usædvanlig god Smag». I 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede Kongelige Fredriks Universitet i Christiania (i dag Universitetet i Oslo) med beste karakter, og utmerket seg særlig i besvarelsen i «Modersmaalet».

Etter eksamen ble han kalt inn til professor Georg Sverdrup, som fortalte at den lærerstillingen i estetikk man ønsket å opprette ved universitetet, var tiltenkt ham, og Hansen begynte studier i språk og estetikk.

Tidlige utgivelser

Hans inntreden på den litterære arenaen skjedde med noen dikt i nyttårsgaven Nor, utgitt 1815 av hans venn C. N. Schwach. Diktene ble godt mottatt. Hansen ble en velansett person i hovedstadens selskapsliv, gjorde seg bemerket som skuespiller, og ble flittig brukt som leilighetsdikter.

I 1815 reiste han til København for å besøke sin danske farsfamilie, og traff der personligheter som F. C. Sibbern, N. F. S. Grundtvig og B. S. Ingemann. Studiene gikk det smått med, blant annet fordi dårlig økonomi tidlig tvang ham til å arbeide.

Lærer og forfatter av pedagogiske skrifter

I 1815 ble han ansatt som lærer ved borgerskolen i Christiania. Året etter fikk han en bedre lærerpost ved Krigsskolen, der han også fungerte som bibliotekar et par års tid. I 1816 giftet han seg med den fem år eldre Helvig Leschly, og sammen med henne opprettet han i 1817 en høyere skole for jenter, som de to drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. Fem år senere ble han adjunkt ved Trondheim katedralskole, og i 1826 ble han ansatt som styrer for middelskolen i Kongsberg. Også her drev han sammen med kona en skole for jenter, og han underviste datteren Johanne Katrine med sikte på å føre henne frem til examen artium; hun kunne ha blitt Norges første kvinnelige artianer dersom Hansen hadde fått leve lenge nok til å fullføre undervisningen.

Hansen utgav en rekke pedagogiske skrifter i de forskjelligste fag, blant annet en større norsk grammatikk. 5. opplag av denne (1836) ble trykt i en rettskrivning som var så radikal at den foregrep de reformer som er gjennomført på 1900-tallet. Den ble da heller ikke brukt, men 4. opplag ble gjenopptrykt, senest i 1858.

Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var han en tid engasjert som redaktør av Morgenbladets estetiske søndagsnummer, og senere av magasinet Den norske Huusven og medredaktør for det første norske barnebladet, Billed-Magazin for Børn. Hansen skrev også flere fortellinger for barn, inkludert «Lille Alvilde» (1829).

Embetsstudiet fullførte han aldri, og den stillingen i estetikk han var blitt forespeilet, ble ikke opprettet. Men han gav ikke opp håpet om et universitetslektorat. Hans selvstendige filologiske arbeider – blant annet forsøkte han å utarbeide en metode som kunne avsløre språkets indre struktur; en «epideixis» som skulle vise «de Love der ere fælles for alle Sprog og uden hvilke aldeles intet Sprog er tænkeligt» – var nok tenkt å skulle kvalifisere ham til en stilling ved universitetet. Da lektoratet i filosofi ble utlyst i 1839, var Hansen en av de tre søkerne. Selv om han var den eneste som kunne legge frem arbeider med filosofiske intensjoner, gikk lektoratet til Johan Sebastian Welhaven. Hansen fortsatte derfor som skolestyrer på Kongsberg frem til sin død i 1842.

Skjønnlitterært forfatterskap

Hansens forfatterskap kjennetegnes både av hans store produktivitet og hans vilje til stadig å forsøke seg på nye sjangre. Sjangermessig spenner forfatterskapet fra lyrikk til dramatikk, epikk og sakprosa. Hans første bok, Digtninger (1816), rommet lyriske og fortellende dikt i tidens stil, men også en liten brevfortelling, «Emil», visstnok skrevet på oppfordring av hans senere kone. Han vendte senere tilbake tilbake til diktning i bunden form i Norsk Idylkrands (1827), og skrev dessuten flere skuespill.

Det var for sitt prosaforfatterskap at han ble mest berømt. I løpet av litt mer enn 20 år publiserte han cirka 80 noveller og fortellinger. Historiene spenner fra fantastikk og gotikk til kriminalfortellinger og samtidsskildringer, og i lengde varierer de fra noen få sider til over hundre. Lengdemessig befinner flere av Hansens prosatekster seg derfor i grenselandet mellom novellen og romanen. Dette medfører at det ikke finnes noen enighet blant forskere om hvordan alle disse tekstene bør klassifiseres – tidligere nevnte Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, som har undertittelen «Kriminalanekdote fra Kongsberg», ble for eksempel rubrisert som «en original Fortælling» på tittelbladet i 1840. I nyere tid beskrives den vanligvis som en roman, men den kunne nok like gjerne ha blitt kalt en langnovelle eller kortroman.

Hansens store produktivitet – samt det faktum at tekstene hans ofte bærer preg av å være raskt skrevet og ikke tilstrekkelig bearbeidet – forklares av litteraturhistorikere ofte ved å vise til hans vanskelige økonomiske situasjon. Han anses ofte som en av de første forfatterne i Norge som forsøkte å leve av skrivingen. Her må det påpekes at bokmarkedet i landet var svært lite tidlig på 1800-tallet, men at dette i perioden etter 1814 så smått begynte å endre seg. Blant annet ble det nå opprettet flere aviser og tidsskrifter. Siden disse ofte trykket korte skjønnlitterære fortellinger, ble det mulig for forfattere både å få betalt for å publisere tekstene sine. Dette var noe Hansen visste å benytte seg av: Flere av hans tidlige fortellinger ble for eksempel publisert i det nyopprettede Morgenbladet i perioden 1819–1823, da han selv var involvert i avisen, blant annet som redaktør for dens søndagsnummer.

Blant disse finner vi den nasjonalromantiske «Luren» (1819), som kan sees som en forløper for Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger. Både denne fortellingen, som er Hansens mest berømte, og flere av de andre bidragene som ble publisert i Morgenbladet, fremstår som en slags reisebrev, der fortelleren – den unge studenten Carl Mølmann – presenterer ulike deler av Norge for sine dannede, urbane lesere. I «Luren» skriver han for eksempel til sin venn i Christiania, en maler, om sine opplevelser i Gudbrandsdalen, som han omtaler som «det egentlige Norge» og beskriver med stor entusiasme.

Det som følger er historien om kjærlighet på tvers av standsskiller: All den tid Carls lokale skysskar, den gode og hardtarbeidende Guttorm, er sosialt underlegen sin utkårede, Ragnhild, kan de i utgangspunktet ikke få hverandre. Da han oppdager at de har en liten datter sammen, som de så langt har vært nødt til å holde skjult for Ragnhilds foreldre, bestemmer Carl seg for å hjelpe de elskende. Ved hjelp av sin retoriske kløkt klarer han å overbevise hennes edle, men konservative far, bonden Thord, slik at han aksepterer Guttorm som svigersønn. Fortellingen ender så med giftermål og barnedåp, der det takknemlige paret gir datteren navnet Caroline, for å hedre sin tilreisende redningsmann. I 1825 ble de ulike historiene fortalt av Carl utgitt samlet som Skizzerede nationale Fortællinger i Breve fra Carl Mølmann.

Hansen skrev altså i første rekke sine fortellinger og noveller for aviser og blader – bare et fåtall av dem kom i bokform i hans levetid. Dette bidrar til å forklare hvorfor mange av dem kan fremstå som hastverksarbeider. Arbeidsforholdene var preget av knappe frister, og resultatet ble ofte inkonsekvenser, løse tråder og lettvinte knep. Et godt eksempel her, er Hansens kanskje mest ambisiøse fortelling, Moderen (1832), et bredt tegnet tidsbilde fra 1790-årenes Christiania. I utgangspunktet var den nemlig tenkt som en tredelt fortelling, men etter at første del var trykket, krevde redaktøren av bladet Bien, der den ble publisert, at Hansen skulle redusere omfanget betraktelig, slik at den heller kunne publiseres i to deler.

Hansen og novellens gjennombrudd i Norge

Blant litteraturhistorikere anses Hansen ofte som den første egentlige norske novelleforfatteren. Dette skyldes både hans tekster, så som dem om Carl Mølmann, men også det at han i norsk sammenheng var tidlig ute med å reflektere over hva som egentlig skilte noveller som litterær undersjanger fra den eldre sjangeren fortellingen. I 1827 publiserte han nemlig en tekst kalt «Novellen» i ukebladet Den norske Huusven, og her diskuteres det eksplisitt hva som skal til for at noe som i utgangspunktet kun kvalifiserer som en fortelling, skal kunne omdannes til en novelle.

Nærmere bestemt inneholder teksten en rammehistorie, der fortelleren samtaler med flere bekjente. I samtalens løp påpeker en av disse, herr Martin, at en dikter aldri vil mangle noe å skrive fortellinger om, så lenge han velger å behandle egne eller bekjentes personlige opplevelser. Videre hevder han at slike fortellinger «letteligen vilde antage Novellens Karakter» hvis forfatteren konsentrerer seg om «saadanne Tildragelser, som han mindedes fra Barne-Aarene, da det Ubestemte i Omridsene her vilde give Fantasien frit Spil». Dette inspirerer fortelleren til å berette for sine samtalepartnere om nettopp en slik sterk barndomserfaring som hadde prentet seg inn i minnet hans, nemlig historien han hadde hørt fra sin far om stakkars jomfru Sars, som var blitt gal etter å ha vært innesperret et år i en kjeller. Fortelleren presiserer selv at denne beretningen ikke er gjennomarbeidet nok til at den kan anses som en novelle. Neste dag avslører herr Martin at han i mellomtiden har tenkt mer over saken. Han har flere ulike innspill å komme med, som han håper kan hjelpe fortelleren til å transformere fortellingen om kvinnens skjebne om til en novelle.

Dermed er det altså tydelig at Hansen, i likhet med en viktig samtidig novelleteoretiker som Goethe, opererer med et klart skille mellom novellen og fortellingen som to ulike sjangre. Siden disse sjangerrefleksjonene presenteres innbakt i en litterær tekst, kan «Novellen» dessuten forstås som en metanovelle, det vil si et forsøk på å utarbeide en novelleteori i form av en novelle.

Gotikk og kriminallitteratur

Mangel på originalitet har vært et av ettertidens ankepunkter mot Hansens skjønnlitterære forfatterskap. I hans første større arbeid, Othar af Bretagne (1819), er innflytelsen fra den tyske romantikeren la Motte Fouqué påtakelig, men fortellingen er likevel noe mer enn en etterligning av en tysk ridderroman. Selv om den er spekket med dramatiske og uforklarlige hendelser, slottsruiner og annet gotisk sceneri, kan den også leses som en kristen allegori: Othar er mennesket som i sin vandring gjennom livet møter fristelser, faller, men reddes av gode krefter og til slutt når frem til Gud. Overnaturlige fenomener hører videre med til inventaret i flere av Hansens noveller, blant annet «Hovedvandsægget» (1820), som handler om et forhekset metallegg som kan stille hodepine, og «Palmyra» (1820), som skildrer en tidsreise tilbake til den syriske byen Palmyra på 200-tallet. Allerede nevnte «Novellen» inneholder dessuten en rekke gotiske trekk.

Likevel er et flertall av Hansens fortellinger og noveller er forankret i en norsk virkelighet, og der supranormale fenomener forekommer, gis de en rasjonell forklaring. Novellen «Jutulskoppen» (1836) har for eksempel navn etter en malstrøm der det sies at de døde går igjen. Men stedet viser seg å være åsted for et mord, og det overnaturlige avsløres som overtro. Fremstillingen i «Jutulskoppen» er retrospektiv; hendelser fra fortiden avsløres gradvis og kaster lys over nåtiden. En slik retrospektiv teknikk benytter Hansen seg ofte av, den er senere kjent fra Ibsens skuespill, og ikke minst fra kriminallitteraturen.

Flere av Hansens noveller nærmer seg kriminalfortellinger: «Jutulskoppen» har for eksempel undertittelen «En norsk Kriminal-Fortælling». Også i den gotiske fortellingen «Keadan eller Klosterruinen» (1825) står oppklaring av et mistenkelig dødsfall sentralt, og i Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840) etterforsker hovedpersonen, den rettferdighetssøkende assessor Barth, maskinbyggerens plutselige forsvinning på en slik måte at mange litteraturhistorikere har omtalt ham som verdenslitteraturens første moderne detektiv. Internasjonalt er det nemlig den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe som vanligvis sies å ha etablert den moderne detektivfortellingen med utgivelsen av «The Murders in the Rue Morgue», som ble trykket i Graham's Magazine i april 1841. Hansen var derfor utvilsomt tidligere ute enn Poe, men det må her påpekes at det også finnes enda tidligere kandidater til tittelen.

Karaktertegning

Persontegningen i Hansens noveller er ikke preget av psykologisk dybde, og for moderne øyne kan skikkelsene lett virke klisjeaktige. Men dette har sammenheng med at skikkelsene hos Hansen gjerne har representativ funksjon. De illustrerer mennesker i eksistensielle valgsituasjoner, som i Othar af Bretagne, mennesker stilt overfor et etisk dilemma, ofte knyttet til skyld og soning, som i «De to søstre» (1822), eller de representerer rett og slett ulike lag av befolkningen, som storbonden i «Luren», eller gruvemiljøet, som i «Bergmanden» (1819). I personskildringen er Hansen ikke moderne, og noe av grunnen til at hans noveller i så liten grad har levd videre, skyldes nok at de ikke imøtekommer realismens krav til nyansert personfremstilling.

Utgivelser

Samleutgaver

  • Noveller og fortællinger (8 bind, 1855–1858) ved Conrad Nicolai Schwach
  • Et utvalg i 1 bind ved Henrik Jæger kom 1882
  • Et mindre utvalg ved Bodil Jensen (1969) og Edvard Beyer (1976).

Skjønnlitteratur (utvalg)

  • Digtninger, 1816
  • Othar af Bretagne, et Riddereventyr, 1819
  • Hovedvandsægget, 1820
  • Palmyra, 1820
  • De to Søstre, 1822
  • Keadan eller Klosterruinen, 1825
  • Norsk Idyllekrands, 1831 (først i Den norske Huusven 1827)
  • Jutulskoppen. En norsk Kriminal-Fortælling, 1836
  • Samlede Noveller, København 1837
  • Halvhundrede Fabler med Billeder for Børn, 1838
  • Mordet på Maskinbygger Roolfsen, 1840 (ny utgave 1978)
  • Noveller og Fortællinger, 8 bind., 1855–58

Andre skrifter (utvalg)

  • Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet, 1822 (4. oppl. 1858)
  • Omrids av Geographien, 1831
  • Den epideiktiske UndervisningsMethode, 1832
  • Det latinske Sprogs Syntaxis, 1832
  • Skolegrammatik i det franske Sprog, 1834
  • Forsøg til en hensiktsmessig Barnets første Bog, 1842
  • «Maurits Hansens Breve til C. N. Schwach 1820–1842», i Historiske Samlinger, bd. 2, 1907
  • Maurits Hansens brev til C. N. Schwach i Nasjonalbiblioteket, Håndskriftsamlingen, Ms. 40 1005

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kronologisk oversikt

  • Norsk Forfatter Lexikon, bind. 2, 1888
  • L. Daae: «M. C. Hansens Ungdomsaar indtil hans Ansættelse i Throndhjem», i Historiske Samlinger, bind. 2, 1907
  • F. Bull: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind. 5, 1931
  • Svendsen, Paulus: Maurits Christopher Hansen, [1943] (DKNVSs forhandlinger, b. 15, 1942, s. 37*-79*)
  • P. Svendsen: Maurits Christopher Hansen, i DKNVS Forh., bind. 15, Trondheim 1943, s. 37*¯–79*
  • Hagemann, Sonja: Barnelitteratur i Norge inntil 1850, 1965
  • Norsk litteraturhistorie/Beyer, bind. 2, 1975
  • W. Dahl: Norges Litteratur, bind. 1, 1981
  • Haugan, Jørgen og Lars Arild. "Novellen i teori og praksis. Asbjørn Aarseth og Maurits Hansen". Edda 4 (1986): 343-364.
  • B. Tysdahl: Maurits Hansens fortellerkunst, 1988
  • Beyer, Edvard & Morten Moi: Norsk litteraturkritikks historie, b. 1, 1990
  • Birkeland, Tone m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997
  • Svensen, Åsfrid: 'Fra meningstap til ordnende forståelse. Fantastikk og realisme i Maurits Hansens fortellinger' i Haugen, Torgeir, red.: Litterære skygger, 1998, 87–100
  • Tysdahl, Bjørn: Maurits Hansens fortellerkunst, 1988
  • Øyslebø, Olaf: Maurits Hansen som forteller, 2001
  • Fretheim, Arve: Livets kolde prosa: Maurits Hansen og hans samtid, 2006
  • Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Ståle Dingstad: Litterære kretsløp: Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo, 2017, ss. 25-51.

Faktaboks

Maurits Hansen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058302001159

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg