Faktaboks

Maria Gripe
født Maria Walter
Født
25. juli 1923, Vaxholm
Død
5. april 2007, Rönninge
Maria Gripe
Maria Gripe skrev over 30 bøker for barn og ungdom og ble oversatt til omkring 25 språk.
Maria Gripe
Av /SCANPIX.

Maria Gripe var en en av Sveriges best kjente forfattere av barne- og ungdomsbøker. Troen på det enkelte menneskes muligheter er et bærende tema i hennes forfatterskap.

Litteratur

Gripe debuterte 1954 med I vår lilla stad, som ble fulgt av flere relativt konvensjonelle barnebøker med dyremotiver og innslag fra troll- og eventyrdiktning.

Gjennombruddet kom med de mer psykologisk orienterte skildringene av barns isolasjon, frykt og fantasiliv i Josefin (1961), Hugo och Josefin (1962) og Hugo (1966). Andre bøker fra Gripes hånd har et dystrere grunnpreg og utspilles i fjerne tider eller i en fremmed verden, i grenselandet mellom drøm og virkelighet, med symbolske og metafysiske overtoner. Hit hører Glasblåsarns barn (1964), I klockornas tid (1965), Landet utanför (1967) og Glastunneln (1969).

Pappa Pellerins dotter (1963) og Nattpappan (1968) er igjen fortellinger om det ensomme barnet og dets kontaktbehov, og fører videre den psykologisk orienterte samtidsskildringen i forfatterskapet. Det samme gjelder Elvis Karlsson (1972), Elvis! Elvis! (1973), med blant annet fortsettelsene Att vara Elvis (1977) og Bara Elvis (1979), som skildrer barns utrygghet og totale forsvarsløshet overfor de voksne. I 1974 kom Ellen, dellen – (norsk Fredrika, hvem er hun?)

Tordivelen flyr i skumringen (utgitt som hørespill i 1976, bok i 1978) var en overgang i Gripes forfatterskap. Fra realistiske barneskildringer gikk hun nå over til spenningsbøker med skrekkromantiske effekter. Tordivelen er en slags barnedetektivroman med overnaturlige innslag.

Disse elementene videreføres i Agnes Cecilia (1981) – der nåtid og fortid kan kommunisere, og i firebindsverket som innledes med Skuggan över stenbänken (1982–1988). Her blandes det irrasjonelle og gåtefulle i barnets verden med innslag fra thriller- og eventyrromaner.

Trilogien med Tre trappor upp med hiss (1991), Eget rum (1992) og Egna världar (1994) er mer realistisk fortalt. Her sees et bymiljø på 1930-tallet gjennom øynene til Lotten, som er datter av tjenestepiken i en overklassefamilie.

Flere av Gripes verk er filmatisert.

Utmerkelser i utvalg

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fagerström, Gudrun: Maria Gripe : hennes verk och hennes läsare, 1977, isbn 91-0-042005-0
  • Lidström, Carina: Sökande, spegling, metamorfos : tre vägar genom Maria Gripes skuggserie, 1994, isbn 91-7139-233-5
  • Toijer-Nilsson, Ying: Skuggornas förtrogna : om Maria Gripe, 2000, isbn 91-0-057262-4
  • Hernæs, Silje Linhart. «'Det är jag som inte är färdig' : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi». I: Bøygen; nr 2, 2001
  • Sundsaasen, Sønnøv. «Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin». I: Norsk litterær årbok, 2005

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg