Luise Rinser var en tysk forfatter. Rinser skrev kortprosa og romaner; hun er særlig kjent for fortellingen Jan Lobel aus Warschau (1948) og romanen Mitte des Lebens (1950). Hun var en aktiv samfunnsdebattant og ble i 1984 nominert som kandidat for det tyske presidentembetet av partiet Die Grünen (De grønne).
Luise Rinser
Faktaboks
Luise Rinser
- Uttale
- rˈinser
- Født
- 30. april 1911, Pitzling am Lech, Bayern
- Død
- 17. mars 2002, München
Luise Rinser
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Biografi
Luise Rinser vokste opp i Bayern. Hun studerte pedagogikk, psykologi og tok lærereksamen i München. Fra 1935 jobbet hun som lærer på ulike skoler i Bayern, men måtte slutte i yrket i 1939 fordi hun nektet å bli medlem i NSDAP (Nationalsozialistische Partei Deutschlands). I 1944 ble hun anklaget for å motarbeide det nasjonalsosialistiske regimet og ble fengslet. I ettertid måtte Rinser tåle en del kritikk for å ensidig ha framhevet sin egen motstand mot nasjonalsosialismen uten å være åpen om at hun i en tidlig fase, blant annet i sin tidligste prosa, hadde vist enkelte sympatier for den framvoksende ideologien.
Etter 1945 skrev Rinser for radio og diverse aviser parallelt med sitt eget forfatterskap. I 1953–1959 var hun gift med komponisten Carl Orff. Etter 1959 og fram til kort tid før sin død bodde hun i Roma. hun var en profilert stemme i tysk offentlighet og i politisk debatt. I 1984 nominerte partiet Die Grünen (De grønne) henne som kandidat for det tyske presidentembetet.
Forfatterskap
Tidlige fortellinger
Luise Rinser debuterte med kortprosa. Mens hennes første tekster ikke viser noen opposisjon til nasjonalsosialismen, ble debutromanen Die gläsernen Ringe (1941) forbudt da andre opplag skulle komme ut. Etter 1945 skrev hun først en rekke fortellinger og kortprosa, stilistisk inspirert av den amerikanske short story, som var et ideal for mange tyskspråklige forfattere i tidlig etterkrigstid. Tematisk sett står andre verdenskrig i sentrum. Blant hennes mest kjente tekster er Die kleine Frau Marbel (1947), Ein alter Mann stirbt, Die rote Katze og Jan Lobel aus Warschau (alle 1948), den siste en av Rinsers aller beste tekster.
Kvinneskjebner
Fra 1950-tallet skrev Rinser en rekke psykologiske romaner med kvinnelige hovedpersoner. Med Mitte des Lebens (1950, norsk oversettelse Midtveis i livet (1952)) nådde hun ut til et bredt publikum. Her tematiseres en kvinnes kamp for å befri seg selv fra tradisjonelle konvensjoner. Hennes senere verker viser et stadig sterkere religiøst og moralsk engasjement og refleksjoner rundt skyldspørsmålet, for eksempel i Der Sündenbock (1955), brevromanen Abenteuer der Jugend (1957) og Geh fort wenn du kannst (1959). I Daniela (1953, norsk oversettelse med samme tittel (1954)) bearbeider hun erfaringer fra sin tid som lærer.
Religiøse skikkelser
Religiøst stoff bearbeides i romanene Bruder Feuer (1975) om Frans av Assisi, og Mirjam (1983, norsk oversettelse i 1987), om evangeliets Maria Magdalena. Romanen Abaelards Liebe (1991) behandler det berømte kjærlighetsforholdet mellom den skolastiske filosofen Abélard og Héloïse, sett fra kvinnens synsvinkel.
Essayer og selvbiografiske tekster
Rinser skrev en rekke essayer, blant annet An den Frieden glauben (1990) hvor hun framfører hun sine synspunkter på litteratur, politikk og religion. Hun ga også ut flere selvbiografiske tekster og dagboksopptegnelser, blant annet Grenzübergänge (1972), Im Dunkeln singen (1986) og Wir Heimatlosen (1992).
Sentralt i forfatterskapet står en rekke selvbiografiske tekster: Gefängnistagebuch (1946), Rinsers opptegnelser mens hun var internert i 1944 og 1945, Den Wolf umarmen (1981) omhandler blant annet oppveksten. Senere publiserte hun en rekke av sine dagbøker.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.