Løten er en kommune i Innlandet fylke, den østligste av bygdene på det egentlige Hedmarken, mellom Mjøsa og Østerdalen.
Løten
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Løten
- Fylke
- Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
- Innbyggertall
- 7 715 (2022)
- Landareal
- 362 km²
- Høyeste fjell
- Gitvola (852 moh.)
- Innbyggernavn
- løtensokning
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3412 (fra 01.01.2020, tidligere 0415)
Natur
I sør og øst ligger grunnfjellet i dagen med lave, skogkledde åser. I vest er grunnfjellet dekket av kambrosiluriske leirskifer og kalkstein; den nordøstligste delen av Oslofeltets bergarter. Der finner en et svakt bakkete åkerlandskap. I nord er skiferberget dekket av sparagmitt (feltspatrik sandstein), skjøvet mot sør. Dette området når 852 meter over havet på Gitvola, på grensen til Åmot. Den nordlige delen av kommunen preges av myr og åpen fjellskog.
Naturvernområder
Område | Formål | Størrelse (daa) |
---|---|---|
Vesle Rokosjøen | våtmark | 1987 |
Klekkefjellet | skog | 8700 |
Lavsjømyrene-Målikjølen | myr | 25 500 |
I alt er seks prosent av kommunens areal vernet som naturreservat.
Befolkning og bosetning
Tyngden av bosetningen ligger i jordbruksstrøket, med administrasjonssenteret Løten og tettstedene Ådalsbruk, Brenneriroa og Heimdal. Folketallet i kommunen har vært i svak vekst, siden 1985 skyldes folketilveksten i sin helhet innflytting. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 5,0 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Løten. Tettstedene er til sammen 3,5 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
---|---|---|---|
Løten | 2 920 | 38 % | 1,9 km² |
Brenneriroa | 901 | 12 % | 0,8 km² |
Ådalsbruk | 822 | 11 % | 0,8 km² |
Sum | 4 643 | 60 % | 3,5 km² |
* Andelen av innbyggerne i Løten kommune som bor i tettstedet.
Næringsliv
Løten er en pendlerkommune. 51 prosent av de yrkesaktive har sitt arbeid i en annen kommune (i 2018), de fleste i Hamar og Elverum.
Tradisjonelt har Løten vært en god jordbrukskommune med industri som har hentet råstoff fra landbruket. Denne allsidige næringsstrukturen er trolig en av grunnene til at kommunen har hatt en jevn vekst i folketallet helt fra 1800, bortsett fra en periode med nedgang fra 1950 og fram til 1970-årene. Jordbruket er allsidig, med betydelig produksjon av både korn, poteter og melk samt fjørfe og svin. I 2023 var fem prosent av arbeidsplassene i jord- og skogbruk.
Jordbruket har vært grunnlag for industri, mest kjent er Løiten Brænderi med tidligere konservering av frukt og grønnsaker og spritproduksjon (se Løiten). I dag er næringsmiddelindustrien i kommunen svært beskjeden.
Den årlige skogavvirkningen er betydelig og utgjorde 83 375 kubikkmeter i 2020; 50,5 prosent furu, 47 prosent gran og resten løvtrær. En stor del tas ut i bygdeallmenningens skoger. Allmenningen har stort sagbruk og høvleri (Moelven Løten), og det er også flere andre trevarebedrifter i Løten.
Samferdsel
Riksveg 25 (Hamar–Trysil) og Rørosbanen går gjennom kommunen. Særlig jordbruksområdet har et godt vegnett også utenom hovedvegene. Riksveg 3 gjennom kommunen er en hovedforbindelse mellom Oslo og Østerdalen.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Løten hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Ringsaker og Stange.
Løten kommune tilsvarer soknet Løten i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Løten til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Løten
For statistiske formål er Løten kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 28 grunnkretser:
- Søndre bygdelag: Solbakken, Oppegård, Oset, Brovold, Trømnes, Ådalen, Ådalsbruk, Løken, Tofsrud, Olaroa
- Midtre bygdelag: Karudhagen, Kilde, Veensli, Bergum, Sigstad, Østbygda, Mosjømarka, Brænderiet, Slettmoen, Lund, Løten kirke
- Nordre bygdelag: Reksla, Jønsrud, Heimdal, Ringnes, Nordbygda, Gryllingseter, Savalseter
Historikk og kultur
På Ådalsbruk ligger Klevfos industrimuseum i den nedlagte cellulose- og papirfabrikken. Det er mange hytter og noen overnattingssteder på den sørlige delen av Hedmarksvidda, blant annet Budor Gjestegård. Kirkeruiner fra middelalderen ligger ved Rokosjøen sørøst for Løten tettsted, og det ligger et småbruksmuseum på husmannsplassen Mattisrud.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Morthoff, Jørgen B.: Løtenboka: garder og slekter, 1949–1955, 3 bind. Les bøkene på nb.no
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.