Galtung ga ikke bare ut arbeid som hadde hatt som mål å bidra i en politisk kontekst, men også en rekke tekster som var av rent faglig karakter, for eksempel Theory and Methods of Social Research (1967). Hans produksjon var imidlertid, til tross for sitt store omfang, uten noe egentlig hovedverk.
Mange av hans mest innflytelsesrike artikler ble skrevet i hans tid ved PRIO og de første årene i professoratet ved Universitetet i Oslo, altså i andre halvdel av 1960-tallet og inn på 1970-tallet. Blant disse finner man en serie strukturalistiske artikler om ymse temaer.
Et eksempel er artikkelen «Violence, peace, and peace research» fra 1969, som fortsatt er en grunntekst i fredsforskningen. Et annet er «The structure of foreign news: The presentation of the Congo, Cuba and Cyprus crises in four Norwegian newspapers» med Mari Holmboe Ruge fra 1965, som diskuterer hva slags konflikter som får oppslag i mediene. Fokuset settes på en strukturell faktor, nemlig hvordan medier tenker om hva leserne vil synes er interessant, formulert av Galtung og Holmboe som åtte nyhetskriterier. Artikkelen er fortsatt grunnleggende innen medievitenskap.
Et tredje eksempel på en artikkel fra denne perioden som er blitt stående er «Patterns of diplomacy: A study of recruitment and career patterns in Norwegian diplomacy», også den fra 1965 og samskrevet med Mari Holmboe Ruge. Denne artikkelen setter fingeren på betydningen av to andre strukturelle faktorer – bosted og klasse – for menneskers livssjanser. Artikkelen er fortsatt en gjenganger innen diplomatistudier. Et siste eksempel er artikkelen «A Structural Theory of Imperialism» fra 1971, som med utgangspunkt i Lenins imperialismeteori belyser hvordan eliter i sentrum av et imperium står sammen med eliter i periferiene av samme imperium mot ikke-eliter begge steder.
I alle disse artiklene består Galtungs metode i å identifisere en praksis som er potensielt fredsbyggende, for så å peke på strukturelle forhold som gjør at disse praksisene like fullt ikke bidrar, eller bidrar suboptimalt, til slik fredsbygging. Prosjektet er altså på normativt og aksjonistisk grunnlag å stille til skue forhold i verden som kan endres, slik at det blir mer fred mellom mennesker, grupper og stater. Hele forfatterskapet karakteriseres av denne grunnholdningen til vitenskapelig virke.
Samme grunnholdning kjennetegnet hele fredsforskningen under den kalde krigen og gjør det i noen grad fortsatt. Her var Galtung skoledannende. I et faghistorisk perspektiv var han et sentralt eksempel på en type strukturell tilnærming som var karakteristisk for kritisk og ikke-dogmatisk samfunnsforskning på 1960- og 1970-tallet. Mange av hans arbeid siteres fortsatt. Samtidig var Galtung, i motsetning til mange framtredende sosiologer av hans generasjon, godt skolert i matematikk og statistikk, og med sin kompetanse i kvantitativ metodikk sto han mye av positivismekritikken fjernt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.