Jens Hendrik Oliver Djurhuus

Jens Hendrik Oliver Djurhuus var en færøysk dikter som var Færøyenes første store lyriske dikterprofil i nyere tid. Han var oldebarn av Jens Christian Djurhuus, og bror av Hans Andrias Djurhuus.

Han ble vanligvis kalt Janus, mottok sterke barndomsinntrykk i Tórshavn, ble jurist (1911) og praktiserte noen år som overrettssakfører i hjembyen, men levde lengst i København. I 1938 flyttet han for godt til Færøyene.

Janus Djurhuus skapte epoke i færøysk diktning. Han viser et suverent herredømme over det færøyske språket, som i hans mektige, gjerne mollstemte dikt, har stor poetisk kraft og skjønnhet. Grunnstemningen i diktene er lengsel og sterk livsfølelse, som finner uttrykk i tragisk patos, i slekt med antikkens tragedier. Billedvalget er preget både av antikken og den ville og ødslige færøyske naturen, og han mangler heller ikke elegiske toner i sine dyptfølte dødsdikt. Han var også satiriker, både i sin store samtalekunst, og i en rekke dikt, der han hudfletter en virkelighet som ikke svarer til hans drøm og lengsel.

En stor del av hans ungdoms- og manndomsdikt ble skrevet i København eller på Bornholm, der han også i 1930-årene omdiktet Homers Iliaden og noen av Platons dialoger, og dessuten Sokrates' forsvarstale.

For Janus, som tilsynelatende var hedning, var diktningen en sakral handling. Hans første dikt på trykk ble publisert i 1901 i Tingakrossur. I 1914 kom diktsamlingen Yrkingar, den første samling dikt av bare én forfatter på færøysk språk. Boken ble utgitt av det færøyske studentsamfunn og inneholder flere av hans betydeligste dikt, som Atlantis, Gandkvæði Tróndar og Móses á Sinaifjalli.

I 1941 fulgte diktsamlingen Carmina og i 1944 Moriendo. Yrkingar i utvalg ved Karsten Hoydal ble utgitt i 1961. I 1979 kom Færøyske dikt av Janus Djurhuus i norsk gjendiktning ved Ivar Orgland. Boken gir et fyldig utvalg fra alle hans diktsamlinger, og den har også en omfattende innledning om færøysk poesi til og med Janus.