Faktaboks

Hugo Holtermann
Født
22. desember 1916, Bergen
Død
5. februar 2003, Bærum
Virke
Kjemiker og forskningssjef
Familie

Foreldre: Kjøpmann Axel Helén Holtermann (1884–1949) og Marie Kristine («Kitty») Bendixen (1888–1972).

Gift 24.6.1948 med Else Jensen (29.4.1920–12.3.1998), datter av direktør Gutorm Jensen (1887–1943) og Constance Magdalene Pisani (1890–1962).

Dattersønn av Bendix Bendixen (1838–1918).

Hugo Holtermann, faksimile fra Hvem, hva, hvor (1970)

Hugo Holtermann var en norsk kjemiker og forskningssjef, som var sentral i Nycomeds utvikling av kontrastmidler.

Sammen med den svenske radiologen Torsten Almén oppfant forskningsgruppen til Nyegaard & Co. (senere Nycomed) konseptet for ikke-ioniske røntgenkontrastmidler i 1969. Dette var en av de viktigste industrielle oppfinnelser i norsk industrihistorie og la grunnlaget for at Nycomed vokse frem som et betydningsfullt internasjonalt farmasiselskap.

Holtermann var ansatt hos Nycomed fra 1946 til 1983, fra 1964 til 1976 som forskningssjef.

Bakgrunn

Holtermann vokste opp i handelsmiljø i Bergen. Hans far var «kjøbmann», det vil si megler i fisk, sild og tran mellom produsenter i Nord-Norge og eksportører i Sør-Norge. Hans mors familie var også handelsfolk, og hadde en sterk intellektuell og kulturell interesse som virket tiltrekkende på Holtermann. Familiemiddagene på Kronstad hovedgård hver tredje søndag var høydepunkter i oppveksten.

Holtermann markerte seg i gymnasmiljøet med intellektuelle interesser og debattglede. Blant hans barndoms- og ungdomsvenner var Herman Tønnessen (senere professor i filosofi) og Wilhelm Mohr (senere generalløytnant). I studietiden i Trondheim ble Finn Lied (senere direktør i Forsvarets forskningsinstitutt) og Guthorm Kavli (senere slottsforvalter) nære venner.

Andre verdenskrig

Hugo Holtermann, fangeportrett fra andre verdenskrig

Holtermann ble formann i Studentersamfundet i Trondheim 23. november 1940, i det som var den første markerte studentdemonstrasjonen mot okkupasjonsmakten. Han arbeidet som kurér for professor og major Leif Tronstad i den norske militære etterretningstjenesten fra høsten 1940 til september 1941. Holtermann ble arrestert på Hovdehammeren sørvest for Trondheim på vei til Shetland med opplysninger om norsk tungtvannsproduksjon og lagrene av tungtvann. Han satt som fange i tyske fengsler og konsentrasjonsleirer fra høsten 1941 til april 1945.

Utdannelse

Holtermann hadde begynt sine studier i kjemi i Karlsruhe i 1936 og fullførte sin sivilingeniørutdannelse ved Norges tekniske høgskole i 1946. Fra 1947 til 1950 var han doktorgradsstipendiat ved Oriel College, Oxford University, med nobelprisvinneren Robert Robinson som veileder og prosjektleder. Holtermann leverte inn sine arbeider om totalsyntesen av kolesterol i 1951. Hans doktoravhandling representerte også avslutningen av Robinsons mangeårige forskningsprosjekt.

Karriere i Nycomed

Fra 1946 til 1983 var Holtermann ansatt i Nyegaard & Co. (senere Nycomed), fra 1964 til 1976 som forskningssjef. Da han begynte, var Nyegaard & Co. et lite og hjemmemarkedsrettet farmasøytisk selskap uten selvstendige produkter som kunne selges til store utenlandske markeder. Det fantes imidlertid en sterk forskningsambisjon i selskapet, og Holtermann var ansatt for å utvikle dette videre.

Nyegaard & Co.s forskningsvirksomhet dannet et lite, men sterkt kraftsenter. Det var små økonomiske ressurser til rådighet og sterk kamp om dem. Holtermann måtte kjempe for å få gjennomslag for prosjekter han hadde tro på når det gjaldt røntgenkontrastmidler. For å formidle sine rent intellektuelle ambisjoner fraskrev han seg sine kontraktsfestede rettigheter til inntekter av egne oppfinnelser.

Holtermanns tanker om forskning innenfor røntgenkontrastmidler baserte seg både på markedsanalyser og vitenskapelige vurderinger. Etter hvert utviklet hans stab et tett og fruktbart samarbeid med den svenske legen Torsten Almén, og det var dette samarbeidet som ledet frem til de molekylene som senere har revolusjonert verdens kontrastmiddelindustri.

Alle Nycomeds viktige røntgenkontrastmidler som kom på markedet frem mot midten av 1990-årene, var utviklet av Holtermanns team og hadde sin basis i ideene som Holtermann og Almén utviklet i slutten av 1960-årene. Selv fikk Holtermann aldri andre inntekter av dette enn sin egen lønn, selv om han fikk en forskningspris i forbindelse med innvielsen av dr. Hugo Holtermanns auditorium i Nycomeds bygning ved Storo i Oslo.

Betydning og æresbevisninger

Holtermann ble medlem av Norges Tekniske Videnskapsakademi i 1956. Han fikk professorkompetanse ved Universitetet i Oslo i 1964, og i 1969 mottok han Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds ærespris. Han ble invitert medlem av American Association for the Advancement of Science i 1993. I 1995 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Hugo Holtermann er beskrevet som en nøktern intellektuell og en mann som ikke søkte publisitet. Hans indre ro og styrke brakte ham blant annet gjennom det lange fangenskapet under andre verdenskrig. Han hadde en dyp og livslang interesse for erkjennelsesteori og naturvitenskap. Som 82-åring anskaffet han seg sin første datamaskin for å kunne benytte seg av mulighetene for elektronisk kommunikasjon.

Utgivelser

  • Studies on saturated alicyclic ketones related to the sterols (doktoravhandling), Oxford 1951
  • «Experiments on the synthesis of substances related to the sterols. Part L1. Completion of the synthesis of androgenic hormones and of the cholestrol group of sterols», i Journal of the Chemical Society (sammen med H. M. E. Cardwell, J. W. Cornforth, S. R. Duff og Robert Robinson), 1951

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amdam, Rolv Petter og Sogner, Knut: Rik på kontraster. Nyegaard & Co – en norsk farmasøytisk industribedrift 1874–1985, 1994
  • Rønneberg, Harald Ramm: Studenter i den gamle stad. Studentersamfunnet i Trondhjem gjennom femti år, 1960
  • Sogner, Knut: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Ulstein, Ragnar: Etterretningstjenesten i Norge 1940–45, bind 1, 1989

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg