Hjalmar Gullberg

Hjalmar Gullberg var en svensk lyriker, sjef for Radioteatern i 1936–50 og medlem av Svenska Akademien fra 1940.

Gullberg forener hverdagslig språk fra avisnotiser og slagertekster med virtuos verskunst og lærde allusjoner, ofte fra bibelsk historie og klassisk mytologi. Debutsamlingen I en främmande stad (1927) ble fulgt av Sonat (1929), Andliga övningar (1932), Kärlek i tjugonde seklet (1933), den humoristiske Ensamstående bildad herre (1935) og den modne Att övervinna världen (1937). Disse samlingene gjorde Gullberg til en av mellomkrigstidens mest leste svenske lyrikere. I 1942 kom Fem kornbröd och två fiskar, en bok som i sentrale deler er rettet mot tidens diktaturer.

Et motiv som stadig går igjen hos Gullberg, er dikterkallet. Kunstnersinn og isolasjon hører sammen, men dikterens ensomhet innebærer samtidig et forbund med makter av ikke-jordisk natur. Dette synet, preget av så vel kristen som indisk mystikk, utvikler han i Dödsmask och lustgård (1952), som er et vitnesbyrd om radikal fornyelse i modernistisk retning, både stil- og idémessig. Her, som i hans to siste samlinger, Terziner i okonstens tid (1958) og Ögon, läppar (1959), skjer et tilbaketog fra hans tidligere anskuelser og idealer mot «det nakne mennesket» bortenfor mytene.

I den siste samlingen viser den nedtonede stilen mot en eksistensiell nullpunktopplevelse. Gullberg leverte mesterlige gjendiktninger av fransk, gresk og spansk dramatikk og poesi. I 1963 kom hans samlede dikt i 6 bind og i 1985 i 1 bind.