Hermann Broch var en østerriksk forfatter og essayist. Brochs verk viser forfatterens beskjeftigelse med ny viten, blant annet om drømmenes betydning, rundt 1900. Forfatterskapet utmerker seg gjennom utstrakt bruk av moderne stilmidler, for eksempel indre monolog.
Som jøde måtte Broch emigrere til USA i 1938. I USA var han spesielt opptatt av studier i massepsykologi. Broch ser på diktningen som middel til erkjennelse, noe som preger debut-trilogien Die Schlafwandler (tre bind, 1931–1932; norsk oversettelse Søvngjengerne, 1968–1969), hvor Broch vil avdekke de historiske drivkreftene bak verdioppløsningen i nyere tid.
Hans annet hovedverk er Der Tod des Vergil (1945). I en eksperimenterende stil, influert av James Joyce, behandles diktningens sosiale oppgave som Broch så begrunnet på et metafysisk plan. I novelleromanen Die Schuldlosen (1950, norsk oversettelse De skyldløse fra 1975) skildrer Broch det tyske borgerskapets passive ansvar for nazismen. Broch skrev også filosofiske og estetiske essayer.
Brochs verk ble lite påaktet i mellomkrigstiden, men han er senere blitt berømmet som en av de største tyskspråklige dikterne i denne tiden. Samlede verker i 17 bind utkom i tidsrommet 1974–1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.