Herman Krag

Krag ble utdannet ved den tekniske høyskolen i Stuttgart og ved NTH, der han ble uteksaminert i 1944. Han arbeidet en kort tid i Samferdselsdepartementet og i to år som assistent ved arkitektkontorene til Knut Knutsen, Jens Selmer og Preben Krag. I årene 1949–1952 var Krag vitenskapelig assistent for professor Odd Brochmann. I 1952 startet han sitt eget arkitektkontor i Trondheim. I 1958 fikk han et nyopprettet professorat i Byggekunst III – boligbygging, som han innehadde frem til sin død i 1982.

Arkitektkontoret hans sto i 1952–1982 for et stort antall prosjekter i og omkring Trondheim: eneboliger, rekkehus, større boligområder, forretningsbygg, kulturbygg og institusjoner. Blant prosjektene hans kan tilbygget til St. Jørgens hus fra 1716 (1955 og 1972), preget av nennsom tilpasning, en villa for skipsreder Bachke (1959), Moholt studentby (1965) og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1968), med teglfasader nevnes.

Arkitektonisk sto Krag nærmere Alvar Aalto, Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz enn han gjorde Knut Knutsen og Knutsen-tradisjonen. Nordengården (1953) og Siemensanlegget (1962) er imidlertid influert av den internasjonale systemarkitekturen, med forbilder som Mies van der Rohes bygg i parkmessige omgivelser og Arne Jacobsens SAS-hotell i København.

Krag hadde flere verv, blant annet som formann i Trondhjems Arkitektforening, som juryleder i en rekke arkitektkonkurranser, som leder i professorutvalget ved Arkitektavdelingen og som formann i Fortidsminneforeningen i Trøndelag.

• Herman Krag i Norsk biografisk leksikon
• Herman Krag i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur i Norge
• arkitektfagets historie i Norge
• arkitekt

• Berre, Nina & Dag Nilsen: "Det selvfølgelige. Herman Krag (1920-1982)" i Arkitektur i Norge: årbok 1995, 102-17