Hemne (tidligere kommune)

Hemne ligger lengst sørvest i Trøndelag fylke. Den tidligere kommunen strekker seg sør- og vestover fra Hemnfjorden til den tidligere fylkesgrensen mot Møre og Romsdal.

Berggrunnen i Hemne består overveiende av gneis. I sørvest går den trange Vinjefjorden inn fra Nordmøre. Mellom denne og Hemnfjorden ligger det 8 kvadratkilometer store Rovatnet (13 meter over havet), som er oppdemt og skilt fra Hemnfjorden av en israndmorene. Hemne har stort sett et kupert ås- og fjellandskap. I vest på grensen til Møre og Romsdal når Todalsfjellet (Todalskjølen) opp i 821 meter over havet. Kommunens høyeste topp er Ruten (1039 meter over havet), også den på fylkesgrensen, i sør. I trondheimsleia ligger Røstøya, hvorav 3,3 kvadratkilometer er vernet som barskogreservat.

Folketallet økte i perioden 1960–1980 og har siden ligget relativt stabilt på rundt 4300. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 0,4 prosent mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger hovedsakelig langs indre del av Hemnfjorden og Vinjefjorden, langs Rovatnet og ute ved kysten i nordvest. Mellom Rovatnet og Hemnfjorden ligger tettstedet Kyrksæterøra. Stedet var administrasjonssenteret i den tidligere kommunen.

Jordbruk og skogbruk er en viktig næring med husdyrhold som viktigste driftsform. Industrien er betydelig, og sysselsatte ved sammenslåingen tredjeparten av yrkesbefolkningen. Hemne har to betydelige bedrifter innen transportnæringen. Anleggene på Tjeldbergodden (metanolfabrikk, luftgassfabrikk med mer) i nabokommunen Aure har også stor betydning for Hemne.

Hemne var en relativt liten kraftkommune, med fem kraftverk. Høyeste fallhøyde er 82 meter.

Fra Kyrksæterøra er det forbindelse sørover på riksvei 680 til E39 (kyststamveien Trondheim-Kristiansand), som knytter kommunen til Nordmøre og Orkanger. Fra Kyrksæterøra fører riksvei 680 vestover langs kysten og over øyene i Aure og Tustna til Kristiansund.

Hemne hørte til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen var med i regionrådet Orkdalsregionen.

Hemne kommune tilsvarte de tre soknene Heim, Hemne og Vinje i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemne til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål var Hemne kommune inndelt i tre delområder med til sammen 20 grunnkretser:

• Heim: Stamnes, Heimseidet, Svanem, Taftøy
• Hemne: Lian, Kjønsvik, Alstad, Grøtnes, Skogrand, Haugen, Sodin, Kirksæter nordre, Kirksæter søndre, Bugen, Lenes, Eide, Holla
• Vinje: Vassli, Vinjeøra, Hofset

Den første Hemne kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av formannskapslovene. Denne ble delt i Hemne og Heim i 1911, og videre i Hemne, Vinje og Snillfjord i 1924. Nye Hemne kommune ble dannet i 1964 av de tidligere kommunene Hemne, Vinje og vestre del av Heim.

Ved trondheimsleia ligger Magerøya, i gamle dager et kjent handelssted, som nå er restaurert. Stedet har blant annet et sjøbruksmuseum. Øya er offentlig friluftsområde.

Hemne har to åttekantede kirker, Hemne kirke fra 1817 og Vinje kirke fra 1820, den siste med et krusifiks fra middelalderen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) hadde fem gull hasselnøtter forent i rosett mot en rød bakgrunn. Det henspilte på hasselskogen som finnes her.

Navnet kommer av norrønt Hefni, trolig fjordnavn med betydningen ‘havn’.

• Heim
• Trøndelag

• Heim kommune

• Aune, Kolbjørn: Hemnværingen og orda : gamle ord frå Hemne. 2006
• Aune, Kolbjørn: Hemne kraftlag BA : 1951-2001 : kraft til lokal utvikling. 2001
• Birkevaag, Annlaug m.fl., red.: Hemne i ord og bilder, b. 1, 1998
• Hallan, Nils m.fl.: Hemneboka, 1959-, 3 b. i 4
• Tokle, Bjørn: Lokalbank i 150 år : 1864-2014 : Sparebanken Hemne. 2014
• Totland, Knut. Øragatas historie. 2015.