I oktober 1929 økte tallet på aviser som utkom i Mosjøen fra to til tre da Vefsna Arbeiderblad etablerte seg som et alternativ til de borgerlige avisene.
Året etter trykte Kristine Gyldenhammers trykkeri i Sandnessjøen første nummer av Helgeland Arbeiderblad. Arbeiderbevegelsen hadde knapt med midler til avisdrift, derfor ble de to avisene våren 1931 samlet i Mosjøen under Helgeland Arbeiderblads (HA) avishode, som «Organ for arbeider- organisasjoner av Det norske arbeiderparti». Begynnelsen var vanskelig, men etter en brann i Bodø hos Nordlands Framtid, lysnet det. HA kjøpte det brannskadde trykkeriet, som ble fraktet til Mosjøen våren 1932.
I Mosjøen var det tett mellom redaksjonene og hard konkurranse om leserne. Men takket være Torfinn Skogsaas som fra høsten 1934 overtok avisen og redigerte spaltene, kom en over kneika. Mot slutten av 1930-tallet ble konjunkturene bedre, arbeiderbevegelsen styrket seg, og ved utgangen av 1936 gikk konkurrenten Helgelands Tidende over ende. Fra 1934 til krigsutbruddet steg HAs opplag fra 3–400 til om lag 1500.
10. mai 1940 kom de tyske okkupantene til Mosjøen, og avisen stanset. Etter de norske styrkenes overgivelse i juni forsøkte man å ta opp driften, men avisen nektet å underlegge seg kontrollen fra NS. Høsten 1941 ble trykkeriet beslaglagt og gitt til NS-avisen Helgeland Folkeblad.
I 1950 ble eierskapet endret og Bladselskapet Helgeland Arbeiderblad dannet. Tilslutningen til Norsk Arbeiderpresse AS var sikret. Etter at Nordlands Folkeblad gikk inn i desember 1955 og aluminiumverket ble utbygd fra 1956, startet en ekspansiv periode som monopolavis. Høsten 1963 sto nye trykke- og redaksjonslokaler ferdig samtidig som overgangen til dagsavis ble gjennomført. I 1970 foregikk overgangen til offset og tabloidformat. Fire år seinere ble lesergrunnlaget styrket ved at avdelingskontoret i Sandnessjøen ble etablert, og 1987 åpnet det neste i Brønnøysund.
I 1972 støttet HA EF, mens helgelendingene snudde ryggen til Brussel. Ved neste korsvei – 1994 – var bladet på bølgelengde med leserne og gikk på lederplass mot EU. Parallelt med løsrivelsen fra partibåndene vokste både opplagstall og annonseinntekter. Som en del av A-pressens konsernstrategi overtok bedriften i 2004 også trykkingen av søsterorganet Rana Blad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.