Heinrich Schütz var en tysk komponist og organist i barokken. På grunn av hans varige innflytelse på luthersk kirkemusikk blir han ofte ansett for å være den protestantiske kirkemusikkens far.
Han utdannet seg i Venezia hos noen av datidens fremste kirkemusikere: Giovanni Gabrieli og Claudio Monteverdi. Schütz jobbet som kapellmester ved hoffet i Dresden fra 1617 til sin død, avbrutt av tre opphold i København i tiden 1633–1644.
Tyngdepunktet i produksjonen hans ligger i kirkemusikk, framfor alt vokalmusikk med tekster fra Bibelen.
Tidslinjen for hans skapende virksomhet begynner med de flerkorige Davidssalmer (1619) og fortsetter med firstemmige motetter med generalbass (Cantiones sacrae, 1625), konserter for solostemmer, obligate instrumenter og generalbass (Symphoniae sacrae, 1629, 1647, 1650), Geistliche Concerte for 1–5 stemmer med orgel (1636, 1639) og a cappella-motettene Geistliche Chormusik (1648).
Schütz skrev også fire pasjoner. Med en sterk sans for drama og rike ordmalerier fremstiller han evangeliene på en gripende måte. Han har et skarpt blikk for små detaljer, men samtidig en særegen evne til å fremme dramatiske høydepunkter. Andre verker av betydning er blant annet Jesu syv ord på korset (1645) og Juleoratoriet (1664).
Schütz skrev den første tyske operaen, Dafne (1627), men musikken til denne har i likhet med de fleste av hans andre verdslige komposisjoner gått tapt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.