Faktaboks

Hans Aasen

Hans Olsen Aasen, Hans Joensen Aasen

Født
1567
Død
1673, gården Hitteråsen i nåværende Røros
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Bonde og jeger
Familie

Foreldre: Ukjente.

Gift (muligens 2. ekteskap) med Lusie (eller Lucia).

Hans Aasen
Maleri av Hans Aasen i Røros kirke, muligens malt av Peter Anderssøn Lillie, ca. 1672.
Av .

Hans Aasen var en norsk bonde og jeger, som ifølge tradisjonen oppdaget de malmforekomstene som førte til anlegget av Røros kobberverk på midten av 1600-tallet.

Bakgrunn

Han var født på gården Myre i Tännäs anneks i Herjedalen, som den gang tilhørte Norge. Han var yngst av tre brødre, og da hans brødre hadde overtatt farsgården, bestemte han seg for å reise til Trondheim for å skaffe seg et levebrød. På veien dit kom han til Brekken (i nåværende Røros kommune), hvor han fant skogen så rik på vilt og vassdragene så rike på fisk at han slo seg ned og ryddet seg en plass der. Det var trolig omkring år 1600. Aasen kom til å livnære seg som jeger, fisker og bonde. Senere ryddet han ytterligere tre gårder, og den siste av dem, Hitteråsen (også kalt Åsen), ble han boende på frem til sin død.

Malmfunn

Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius, som skjerpet etter malm i fjellene i Rørostraktene, var i 1644 flere ganger innom Aasen på sine reiser til og fra det nyoppdagede Rauhammer skjerp. Lossius, som visste at Aasen hovedsakelig livnærte seg av jakt og fiske, bad ham være oppmerksom på ertsholdig stein når han vandret rundt i fjellene. Lossius gav Aasen noen prøver av kobbermalmen fra Rauhammer som sammenligningsgrunnlag.

Ifølge tradisjonen var Aasen litt senere på jakt i fjellet Storvola og kom over en flokk reinsdyr. Han skjøt et dyr, og da de andre reinsdyrene ble skremt og flyktet unna, fikk han øye på en stein med sterk glans som reinen hadde skrapt opp under flukten. Aasen så at steinen i glans overgikk de prøvesteinene som Lossius hadde gitt ham. Han viste steinen til Lossius, som dro av sted for å undersøke funnstedet. Lossius skjerpet videre og fant betydelige malmforekomster, som i ettertid viste seg å være et av norgeshistoriens største malmfunn.

Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644/1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kan ha kjent fra før. Ragnvald Støren mente å kunne påvise at Hans Aasen i 1640 hadde arbeidet for Kvikne kobberverk, hvor Lossius var schichtmester i årene 1635–1642.

Rettighetene til malmfunnet

Lossius hevdet at han alene hadde rettighetene til funnet, og i 1645 fikk han rett til å utvinne malmen sammen med sin svigerfar og en til. De store kobberforekomstene førte til etableringen av Storwartz gruve, som kom til å danne grunnlaget for Røros kobberverk.

Aasen fikk ikke i første omgang noen belønning for sitt funn, og antakelig har han følt seg tilsidesatt. En annen bergverkseier, Joachim Irgens, som besøkte Røros-distriktet i 1646, ble klar over tilsidesettelsen og overtalte Aasen til å selge sin rett som første finner til ham for en billig penge. Samme år lyktes det Irgens å sikre seg omfattende privilegier fra kongen og å utmanøvrere grunnleggerne av Røros kobberverk. Lossius, som fortsatt nektet å anerkjenne Aasen som første finner av malmforekomstene i Storvola, kom i heftig strid med Irgens. Lossius trakk det korteste strået og ble i 1651 avsatt som kobberverkets direktør.

Aasen fikk liten glede av det store malmfunnet, og den eneste belønningen han fikk i høy alder, var at stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve skaffet ham eiendomsrett og odel til gården Hitteråsen.

Etter Lossius’ død i 1654 satte hans sønner opp et gravskrift over ham i Røros kirke, hvor det bestrides at det var Aasen som fant de store malmforekomstene i Storvola. Som en reaksjon på dette sørget Joachim Irgens for å få Aasen portrettert og at maleriet fikk en undertekst som slo fast at det var Aasen som fant de store kobberforekomstene som ble til Storwartz gruve. Bildet ble hengt opp i Røros kirke, hvor det fortsatt henger.

Hans Aasen døde i 1675 og var da over 100 år gammel. Han etterlot seg to sønner og ble stamfar til en vidt forgrenet slekt.

Avbildninger

  • Maleri (knestykke) tilskrevet Peter Anderssøn Lillie, ca. 1672; Røros kirke
  • Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, ukjent år; fantes omkring 1900 på gården Åsen i Røros

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • P. Hjorts og P. S. Krags Efterretninger om Røraas Kobberverk og Præstegjeld, utgitt av John Aas, 1846, s. XXIII–XXIX og 8–15
  • Anders R. Prytz: Stamtavle over opdageren af Røros Kobberverk Hans Olsen Aasens efterkommere, Røros 1901
  • Oscar Albert Johnsen: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 1, 1923
  • Ole Øisang: «Røros kobberverks historie», i Rørosboka, bind 2, Trondheim 1942
  • R. Støren: Kvikne kobberverks historie, manuskript, 1946
  • Aage H. Irgens: «Hans Olsen Aasen, Røros. En oversikt og en vurdering», i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind 14, 1953–54, s. 48–63
  • Gunnar B. Nissen: Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim 1976
  • Lita Brodtkorb Leistad: «Tre småstykker om Røros-slekter», i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind 30, 1985–86, s. 190–197
  • Bjørn Ivar Berg: «Lorentz Lossius», i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
  • Ole H. Gjeruldsen: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg