Faktaboks

Hans Hagerup Falbe
Født
7. februar 1772, København
Død
17. oktober 1830, Stockholm
Virke
Dansk-norsk jurist, embetsmann og komponist
Familie

Foreldre: Zahlkasserer, etatsråd Johan Christian Falbe (1740–1801) og Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741–1815).

Gift 31.5.1811 i Christiania med Pauline Elisabeth Clausen (8.8.1787–2.5.1877), datter av kjøpmann Paul Clausen (1738–1822) og Anne Marie Sann (1744–1833).

Dattersønn av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–81); svoger av Christian Colbjørnsen (1749–1814).

Hans Falbe

Maleri. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Hans Falbe
Av /※.

Hans Hagerup Falbe var en dansk-norsk embetsmann og komponist, og en av stifterne av Det musikalske Lyceum i Kristiania (Oslo). Falbe var den eneste norske komponisten ved siden av Waldemar Thrane som stod på Lyceets konsertprogrammer. Hans komposisjoner omfatter syngespill, orkesterstykker, kammermusikk, klaverkomposisjoner, kantater og en rekke danser. Til tross for at Falbe var amatør, ble hans musikk populær og relativt ofte fremført i de øvre lag forskjellige steder i Norden. Stilistisk finner man forskjellige stilepoker og stilarter i Falbes musikk.

Biografi

Embetsmannen

Falbe var født i København. Faren var av innvandret tysk familie, mens moren var norsk. Etter artium i 1787 og jusstudier ved Københavns universitet med embetseksamen i 1791 fikk Falbe ansettelse i den danske sentraladministrasjonen. Årene 1792–1795 var han på reise til blant annet Göttingen, Berlin, Dresden, Wien og Roma. I tillegg hadde han et syv måneder langt opphold i Paris. I ett av disse årene var Falbe stasjonert ved den danske legasjonen hos kongen av Napoli. Tilbake i København fortsatte han i sin departementsstilling.

Et kjent navn i Københavns musikkliv

Det er lite man vet om Falbes musikkutdannelse, men han må ha fått en god undervisning i musikkteoretiske emner. I tillegg vet man at han begynte å spille klaver ganske tidlig, og at han var medlem av Det kongelige musikalske Akademi, en av de mest fremstående musikalske institusjonene i København. Akademiet tellet komponister som Friedrich Kunzen (1761–1817) og repetitøren, danseren og fiolinisten Claus Schall (1757–1835) i tillegg til flere andre fagmusikere.

Falbe har uten tvil blitt inspirert av Københavns musikkmiljø. Allerede fra midten av 1790-årene ble flere av hans mindre sanger og kantater fremført i Det kongelige musikalske Akademi. Falbe ble ganske enkelt et kjent navn i det københavnske musikkliv. Med sin solide musikalske bakgrunn og erfaring sammen med en rekke egne komposisjoner flyttet han til Norge i 1809.

Et musikalsk midtpunkt i Kristianias selskapsliv

I Kristiania slo Falbe til med å komponere en prolog, Fredhaabet eller Trillingsøstrene i Nord, i desember 1809. Han ble, som nevnt, en av stifterne av Det musikalske Lyceum i 1810. Etter at han kom til Norge, fulgte en rekke komposisjoner fra Falbes hånd – mange er kantater og andre leilighetskomposisjoner. Som komponist og musiker frem mot slutten av 1820-årene var Falbes innsats sammen med stadsmusikant Christian Groth og Waldemar Thrane av største betydning for musikklivet i Kristiania. Falbe sørget for at amatørmusikklivet fikk kantater til en rekke forskjellige anledninger, han ble kjent og beundret som dansekomponist, komponerte kantate til stiftelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) i 1811 samt musikk til en rekke av de årlige feiringer av kongens fødselsdag.

Samtidig som han komponerte, var han en insiterende drivkraft i byens amatørmusikkmiljø. Falbe kan ha hatt med seg en større notesamling da han kom fra København, ettersom det ble fremført en rekke nyheter under Lyceets tidligste år – til og med Wolfgang Amadeus Mozarts Bortførelsen fra Seraillet ble fremført tre ganger i sin helhet i 1813. Falbe medvirket regelbundet som pianist, både som repetitør og konserterende pianist. Til og med etter sin død fremførte man Falbes musikk, først og fremst orkesterverket Natten.

Estetikk

Om syngespillene

Selv om flere av Falbes komposisjoner er tapt eller bare bevart i ufullstendig form, er det mange nok i behold til å skaffe oss et bilde av ham som komponist. Et felles trekk ved komposisjonene er mangelen på organisk formsammenheng. Av syngespillene er bare tre bevart. Geheime Overfinantzraaden, komponert i Stockholm i 1825, ble oppført på Christiania Theater i sesongen 1829–1830. Musikken fikk god presse. En av sangene i syngespillet, «Romance», viser et melodiøst, sangbart og lyrisk uttrykk som peker mot Mozart, men uten å ha samme kunstneriske tyngde. Det samme lettfattelige og enkle preget har også musikken til hans kantater og prologer.

Falbes symfoni

I Falbes symfoni, som har fire satser, har første sats en langsom innledning etter mønster fra Joseph Haydn, deretter en allegrodel i sonatesatsform om enn noe forkortet. Innledningen knyttes sammen i en rekke forskjellige gode melodiske motiver, men uten at motivene får noen organisk sammenheng. I den etterfølgende sonate-allegro-delen lar Falbe helt nytt melodisk stoff få fritt spillerom i både gjennomføringen og den meget forkortede reprisedelen. Utnyttelsen av det symfonisk-motiviske stoffet mangler, og symfonien får et dilettantisk preg selv om komponisten viser seg ellers som en erfaren musiker. Harmonikken er enkel, men solid og delvis effektfull bruk av for eksempel bidominanter. Instrumentasjonen representerer det mest moderne trekket ved Falbes stil: Hans orkester har samme størrelse som Haydns og Mozarts siste symfonier, og blåserne er mer gjennomarbeidet og mer utnyttet enn normalt på denne tiden. Falbes instrumentasjonsbruk ligger på grensen til tidlig-romantikk.

Falbes danser

Den mest vellykte delen av Falbes komposisjoner er hans mange danser – i alt er det bevart 88 stykker, dels trykt, dels i manuskript. Dansene er korte og viser ikke Falbes formelle svakheter på samme måte som de lengre komposisjonene. Ikke minst kommer hans friske melodiske begavelse til sin rett. I Falbes samtid ble dansene meget populære og spilt langt utover i det 19. århundret.

Utvalgte verk

Daterte verk

  • 6 nye engelske danser og en vals for stort orkester (1800)
  • Stor vals (1803)
  • 6 Eccossaiser for klaver (1804)
  • Natten, et musikalsk maleri for orkester (1805)
  • Fader Vor, kantate for soli, kor og orkester (1807)
  • Anglomanien, en buffo-operette (1808)
  • Fredshaabet eller Trillingsøstrene i Nord, prolog for soli, kor og orkester (1809)
  • Kantate ved den nasjonale fredsfest 29/12, for soli, kor og orkester (1809)
  • Kantate til H. M. Kongens fødselsdag 28/1 for soli, kor og orkester (1811)
  • Sex Dandse for to fioliner, to klarinetter, to horn og kontrabass (1811)
  • Cantate i Anledning av Universitetets Stiftelse 11/12 (1811)
  • Tema med variationer for Fagot og Orchester (1813)
  • Duo for sopran og alt med B-klarinett, orgel og orkester (i anledning av foreningen med Sverige) (1814)
  • Kantate til H. M. Kongens fødselsdag 26/1 for soli, kor og orkester (1823)
  • Geheime-Overfinantsraaden, syngespill (1825)
  • Six Eccossaises pour le Piano-forte a quatre mains par Falbe (1826)
  • Scenemusikk til skuespillet Korsridderne (1830)

Udaterte verk

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rugstad, Gunnar: «Hans Hagerup Falbe» i Norsk musikkgranskning. Årbok 1956–1959 red. O. M. Sandvik, Oslo 1959 s. 12–77; Rugstad gir en verkoversikt over alle Falbes kjente komposisjoner.
  • Grinde, Nils: «Norsk musikkhistorie». Oslo 1993
  • «Norges musikkhistorie» (hovedred. Arvid O. Vollsnes) bd. 2. Oslo 2001
  • Quamme, Børre: «Det musikalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810–1838», Oslo 2002

Faktaboks

Hans Hagerup Falbe
Historisk befolkningsregister-ID
pv00000001647987

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg