Faktaboks

Hanna Resvoll-Holmsen

Hanna Marie Resvoll-Holmsen, Hanna Marie Resvoll

Født
11. september 1873, Vågå
Død
13. mars 1943, Oslo
Virke
Botaniker
Familie

Foreldre: Bankkasserer, senere kopist i Justisdepartementet Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902).

Gift 1) 1894 med skogeier Hans Dieset (f. 1875), ekteskapet oppløst 1901; 2) 1909 med statsgeolog Gunnar Holmsen (24.11.1880–25.1.1976), sønn av hyttemester Hans Elias Peter Andreas Holmsen (1829–1915) og Hilda Stengel (1845–1937).

Søster av (og svigerinne til) Thekla Resvoll (1871–1948).

Hanna Marie Resvoll-Holmsen
Hanna Marie Resvoll-Holmsen
Av /Digitalt Museum 𝒲.

Hanna Resvoll-Holmsen var en norsk botaniker. Hun var dosent i plantegeografi ved Universitetet i Oslo i 1921–1938.

Som sin søster Thekla Resvoll var Hanna Resvoll-Holmsen en kvinnelig pioner som akademiker, som realist og som botaniker. I tillegg gjorde hun en enestående innsats for naturvern i Norge.

Hun utga en rekke arbeider om norsk plantegeografi, særlig må nevnes Om fjeldvegetationen i det østenfjeldske Norge (1920) og flere arbeider om statistiske vegetasjonsundersøkelser ved Tessevatn, i Folldalen, Målselvdalen og Hallingdal. Hun skrev om naturfredning og om fjellskogene i Sør-Norge og Nord-Norge. Om Svalbards flora og vegetasjon utga hun flere arbeider, blant annet Observations botaniques (1913) og Svalbards flora (1927).

Bakgrunn og utdannelse

Allerede fem år gammel flyttet Resvoll-Holmsen med foreldrene og den to år eldre søsteren Thekla til Kristiania. Begge søstrene følte seg likevel sterkt knyttet til fjellet og fjellbygdene i Nord-Gudbrandsdalen. Hanna var alvorlig syk som barn, og skolegangen etter at hun fylte 12 år var ganske sporadisk. 19 år gammel tok hun middelskoleeksamen, og noen år var hun ansatt som lærer i botanikk. Hun tok examen artium på latinlinjen så sent som i 1902. Da hadde hun dessuten et ulykkelig ekteskap bak seg. Deretter studerte hun realfag, og hadde, som hun selv har skrevet, «nogen herlige år ved det kongelige Fredriks» (Universitetet i Oslo). Hun tok embetseksamen med botanikk som hovedfag i 1910.

Karriere

Hanna Resvoll-Holmsen og Gunnar Holmsen
Hanna Resvoll-Holmsen og ektemannen Gunnar Holmsen fotografert i 1930-årene.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Resvoll-Holmsen startet sin botaniske karriere med feltstudierSvalbard sommeren 1907, som deltaker i ekspedisjonen til oseanografen fyrst Albert 1. av Monaco. Den eneste kvinnelige deltakeren ble rodd i land med telt, proviant, gevær og botanisérkasse! Neste sommer dro hun tilbake alene, hovedsakelig for å fotografere til sitt bidrag til fyrst Alberts store verk om Svalbard. Fra sine somrer på Svalbard etterlot hun en unik plantesamling og fotografisk pioner-dokumentasjon, dels i farger, av arktisk natur og flora. I 1913 ble hovedfagsoppgaven hennes, basert på feltstudiene på Svalbard, publisert som Observations botaniques i Monaco. I 1927 ble den popularisert som Svalbards flora – den første flora for denne øygruppen.

I 1915 ble Resvoll-Holmsen universitetsstipendiat i botanikk, og i sine vegetasjonsstudier var hun tidlig ute med å bruke kvantitative metoder (som da ble kalt «statistiske»), inspirert av den danske botaniker C. C. Raunkiær. I 1920 oppsummerte hun sitt 8-årige feltarbeid i en 260 siders publikasjon, Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge. Året etter ble hun dosent i plantegeografi ved universitetet i Kristiania, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensen i 1938.

Det var særlig fjellskogen som interesserte Resvoll-Holmsen som forsker, og i 1930-årene publiserte hun en artikkel Om betydningen av det uensartede i våre skoger – i en tid da få andre forstod betydningen av biologisk mangfold. Hun var engasjert i skogforskning og var en varm forkjemper for at den naturlige bjørkeskogen ikke skulle erstattes av gran. Hun kom til å «ligge i krig» med skogbruket, som var – og fortsatt til dels er – mer opptatt av biomasse enn av biodiversitet.

I årene 1928–1931 var Hanna Resvoll-Holmsen redaksjonssekretær (i praksis redaktør) for tidsskriftet Norge, og hun satt i styret for Østlandske kretsforening for Naturfredning i Norge fra 1924 til 1940. Sammen med geologen Adolf Hoel fikk hun gjennomført den første naturfredningen på Svalbard. I kampen for å berge Sjoavassdraget og Gjende arbeidet og skrev hun med særlig glød: «Der fôr som en skræk i mig – en skræk for at industriens lange knoklede arm skulle stikke seg herind mellom fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand.» Hun var forut for sin tid, og det er grunn til å tro at uten hennes sterke engasjement kunne disse naturperlene i dag ligget som landskapsruiner. Hun fortjener oppnavnet hun er gitt i naturvernkretser: Norges første «grønnstrømpe»!

Som anerkjennelse for sin mangeårige forskningsinnsats ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1937.

Utgivelser

Et utvalg

  • Les observations botaniques de la campagne scientifique de S.A.S. Le Prince Albert 1er de Monaco. La Mission Isachsen au Spitsberg 1907, hovedoppgave 1910; utgitt som del 5 av Résultats des campagnes scientifique accomplies sur son yacht par Albert Ier, prince souverain de Monaco publiés sous sa direction. Fasc. 54. Exploration du nord-ouest du Spitsberg entreprise par la mission Isachsen, Monaco 1913
  • Fra skogene i det nordligste Norge, i Tidsskrift for skogbruk 1914
  • Statistiske vegetationsundersøkelser fra Maalselvdalen i Tromsø amt, VSK Skr. I 1913, nr. 13, 1914
  • Fra Jotunheimen og dens forposter, i DNT Årbok, 1917
  • Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge, Arkiv for matematik og naturvidenskap nr. 2/1920
  • Svalbards flora, 1927
  • Om betydningen av det uensartede i våre skoger, i Tidsskrift for skogbruk 1932

Avbildninger

  • Fotografisk portrett av ukjent fotograf, ukjent år; gjengitt i Det Norske Vitenskaps-Akademi (DNVA) Årbok 1944, s. 35 og i Blyttia nr. 49, 1991, s. 5
  • Hanna Resvoll-Holmsen med utstyr på Svalbard 1907; gjengitt i Blyttia nr. 49, 1991, s. 8, original i NBO billedarkiv

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • HEH 1938
  • E. Christophersen: «Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943). Minnetale holdt på årsmøtet 30. mars 1943», i Blyttia nr. 1, 1943, s. 100–102
  • K. G. Gleditsch: «Dosent Hanna Resvoll-Holmsen in memoriam», i Naturfredning i Norge Årsskrift 1942–1943, 1943, s. 21–22
  • E. Christophersen: «Minnetale over dosent Hanna Resvoll-Holmsen», i DNVA Årbok 1944, s. 35–38
  • O. A. Høeg: biografi i NBL1, bind 11, 1952
  • F.-E. Eckblad: «Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? – pionerer i norsk botanikk», i Blyttia nr. 49, 1991, s. 3–10
  • I. Nordal: «Thekla Susanne Ragnhild Resvold (1871–1948) og Hanna Marie Resvold-Holmsen (1873–1943) – Grønnstrømper og pionerer», i S. S. Lie og M. B. Rørslett (red.): Alma maters døtre – et århundre med kvinner i akademisk utdanning, 1995, s. 185–186
  • B. Berntsen: En grønnstrømpe og hennes samtid : Hanna Resvoll-Holmsen: botaniker, Svalbard-forsker, fjellelsker, fotograf og naturvernpioner, 2006
  • Bibliografiske monografier, bind 1, 1937–45, 184–88
  • B. Berntsen og I. Nordal: biografi i NBL2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg