Faktaboks

Grete Knudsen
Født
13. oktober 1940, Bergen
Død
4. desember 2023
Virke
Politiker
Familie

Foreldre: Oppsynsmann Alf Smith-Hansen (1890–1965) og Bergliot Askvik Monsen (1898–1961).

Gift 1) 1963 med gårdbruker Jørgen Berlund (13.3.1940–), ekteskapet oppløst 1966; 2) 1969 med bygningsingeniør Gjert Henning Knudsen (7.1.1947–), sønn av bussjåfør Kristian Knudsen (1920–1996) og Solveig Margrethe Taule (født 1922).

Grete Knudsen
Av /Stortingsarkivet.

Grete Knudsen var en norsk politiker fra Arbeiderpartiet, som hadde en lang karriere både som stortingsrepresentant og statsråd i en rekke regjeringer.

Hun var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1979 til 1981 og stortingsrepresentant for Hordaland i årene 1981–2001. Knudsen var sosialminister fra 1992 til 1994 og handelsminister fra 1994 til 1996 i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, da hun også ledet forhandlingene om norsk EU-medlemskap. Hun var også næringsminister i Thorbjørn Jaglands regjering fra 1996 til 1997 og i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001.

Som politiker bidro hun sterkt til å bedre de funksjonshemmedes tilbud i samfunnet. Hun hadde også stor innflytelse på tilrettelegging av forholdene for norsk deltakelse i en stadig mer globalisert økonomi.

Oppvekst

Grete Smith-Hansen vokste opp i Bergen i et hjem med solid forankring i arbeiderbevegelsen. Faren var leder av Kommuneforbundet i Bergen i 25 år, mens moren gjorde en livslang innsats i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Datteren arvet foreldrenes sosiale engasjement – som pedagog og politiker var Grete Knudsen opptatt av vanskeligstilte barn og unges kår. Arbeidet med og blant funksjonshemmede var etter eget utsagn den direkte årsaken til hennes politiske engasjement.

Hun tok examen artium i 1959 og lærerskoleeksamen i 1963. I årene 1963–1980 var hun henholdsvis lærer, inspektør og rektor ved forskjellige skoler i Bergen. Parallelt med yrkeslivet fullførte hun universitetsstudier i spesialpedagogikk og ble adjunkt i 1975. Hun fikk tre barn.

Politisk karriere

Radikal

Grete Knudsen gjorde sin entré i rikspolitikken i 1979 som statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet. I 1981 kom hun inn på Stortinget og markerte seg raskt som en frittalende representant for sine hjertesaker. «Enkelt og greit har hun satt seg til rette på partiets radikale fløy – og radikal betyr i denne forbindelse at hun lar personlig overbevisning telle mer enn forsiktig taktikk,» skrev Bergens Tidende et år etter at Knudsen tok sete på Løvebakken.

Som mange kvinnelige politikere i sin generasjon hadde Knudsen fotfeste i 1970-årenes feminisme og fredsbevegelse. Dette avspeilte seg i hennes voteringer på Stortinget: Ved flere anledninger gikk hun mot partiledelsen i sikkerhetspolitiske saker. Knudsens styrke lå i det nære forholdet hun hadde til fagbevegelse, kvinnenettverk og partiorganisasjon på grunnplanet i hjemfylket. Hun var leder av partiets kvinnebevegelse i Hordaland i 1982–1986 og deretter fylkespartileder i årene 1986–1993. Hun brukte sine nettverk som viktige støttespillere og understrekte at en lokal plattform er en forutsetning for politisk innflytelse. «Når vi i Hordaland ropte ut, og ble hørt, så var det fordi vi hadde støtte bakover i rekkene,» uttalte hun til Bergens Tidende i 1992.

I opposisjon internt

EU-forhandlinger
Forhandlingene mellom Norge og EU om norsk medlemskap i 1994: Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen (t.v.) og utenriksminister Bjørn Tore Godal gir handelsminister Grete Knudsen et kyss på pannen etter at fiskeridelen av Norges medlemskapsforhandlinger med EU var avsluttet i Brussel.
EU-forhandlinger
Av /NTB.

Ifølge Knudsen var kritikk av partiledelsen nødvendig hvis ikke partiet skulle bli en stivnet organisasjon, preget av skråsikkerhet og intoleranse. Gjennom sin maktposisjon i Hordaland kunne «Røde Grete» tillate seg å være partiets radikale frontfigur. Hun var feministen som profilerte fredsbevegelsen, stemte mot eget parti i spørsmålet om bruk av atomvåpen og utplassering av raketter, og høsten 1987, da renten føk i været, gikk hun i rette med både statsminister og finansminister for unnfallenhet og manglende bevissthet om «partiets sjel».

Minister

Til manges overraskelse ble Grete Knudsen utnevnt til sosialminister 1992. Hun fikk også ansvaret for å utrede Arbeiderpartiets holdning til norsk medlemskap i EU. Som leder av partiets «Europakomité» organiserte hun studieprosjekt med over tusen arbeidsgrupper og mer enn 10 000 deltakere som debatterte Norges forhold til Europa. Prosessen bidrog både til å holde et splittet parti sammen og til å styrke Knudsens posisjon.

Da hun 1994 overtok som sjef for Handelsdepartementet, ble det hennes oppgave å lose EU-forhandlingene i havn. Den «farlige urokråka» fra 1980-årene var blitt «Grand Old Grete» og selvskreven til statsrådspost i enhver arbeiderpartiregjering. Som nærings- og handelsminister i Jaglands og Stoltenbergs regjeringer var hun særlig opptatt av å utvikle et fruktbart samarbeid mellom det private næringsliv og det offentlige, og hun understreket betydningen av å bruke statens kapitalmakt til å utvikle norske næringer. Hun rettet også søkelyset mot det nesten totale fraværet av kvinnelige ledere i næringslivet og etablerte et næringspolitisk kvinneforum i sitt departement for å kartlegge hvordan Norges største bedrifter benyttet seg av kvinner i ledelse og styrer.

Etter politikken

Grete Knudsen
Grete Knudsen under en pressekonferanse i forbindelse med boka Basketak i 2013.
Grete Knudsen
Av /NTB.

Grete Knudsen var anerkjent som en effektiv og handlekraftig statsråd, en politiker som trivdes med å utøve makt og som gjerne fikk det som hun ville. I posisjon viste hun nok mindre toleranse for dem med «meninger på tvers» enn hun krevde for seg selv da hun titt og ofte refset partiets ledere for deres unnfallenhet.

Etter at hun forlot Stortinget 2001, begynte Knudsen som selvstendig næringsdrivende og ble partner i GBM Partners AS, et firma som hjalp bedrifter med å utvikle forretningsideer.

I 2013 ga Knudsen ut den omstridte memoarboken Basketak, der hun karakteriserte forholdet til Gro Harlem Brundtland som kjølig og kritiserte Jonas Gahr Støre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ingunn Norderval: biografi i Norsk biografisk leksikon 2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg