Gerhard Rosenkrone Schjelderup var en norsk komponist og cellist, som komponist mest kjent for sine musikkdramaer i Richard Wagners ånd.
Schjelderup lærte å spille cello som barn, men studerte for alvor cello med Auguste Franchomme, teori med Augustin Savard og komposisjon med Jules Massenet ved Musikkonservatoriet i Paris fra 1878 til 1883. Den begivenhet som kom til å få avgjørende betydning for Schjelderups musikalske utvikling, var en oppførelse av Wagners Ring des Nibelungen i 1889. Fra nå av var musikkdramaet hans komposisjonsform fremfor alle andre. Han skrev hele 12 operaer – 10 til egne tekster – blant andre Østen for Sol og vesten for Maane (1889–1890), Sonntagsmorgen (1891–1892), Bruderovet (1894) og Vaarnat (1906–1907).
Schjelderup var fra 1890 for det meste bosatt i Tyskland – Dresden, München og Benediktbeuern. Han ble utnevnt til professor i musikk i München og æresprofessor i Dresden.
Foruten de nevnte 12 operaene har Schjelderup komponert orkesterverker, blant annet to symfonier (1887 og 1924), korsanger, kammermusikk, herunder en strykekvartett (1921) og en klavertrio (1927), i tillegg til ballettmusikk og romanser.
Han utgav bøkene Grieg og hans værker (1903, tysk utgave i 1908 sammen med Walter Niemann). Han utgav også Richard Wagner: hans liv og værker, en bok som kom i 1907. Sammen med Ole Mørk Sandvik redigerte Schjelderup Norges musikhistorie i 2 bind i 1921.
Gerhard Schjelderup mottok kunstnerlønn fra 1910.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.