Faktaboks

Göran Magnus Sprengtporten
Georg Magnus Sprengtporten finsk Yrjö Maunu Sprengtporten russisk Jegor Maksimovitsj Sprengtporten
Født
16. august 1740, Borgå (finsk: Porvoo), Finland
Død
1. oktober 1819, St. Petersburg, Russland
Levetid - kommentar
dødsdato 19. september etter den julianske kalender
Göran Magnus Sprengtporten

Göran Magnus Sprengtporten var en finlandssvensk offiser og politiker. Han var først i svensk tjeneste hos kong Gustav 3, men fra 1780-årene gikk han inn for frigjøring av Finland med russisk hjelp. I 1786 gikk han inn i russisk tjeneste hos Katarina 2 den store, og i 1790 ble han dømt som høyforræder i Sverige. Da Finland ble underlagt Russland i 1808, ble Sprengtporten utnevnt til finsk generalguvernør av tsar Aleksander 1, men trådte på grunn av konflikter tilbake allerede i 1809. Han bidro likevel til at Finland fikk en relativ autonomi som russisk storfyrstedømme.

I svensk tjeneste

Sprengtporten støttet aktivt halvbroren Jakob Magnus som var en av Gustav 3s fremste medhjelpere ved statskuppet i 1772, da kongen fikk stendene til å vedta en ny forfatning som gav kongen stor personlig makt. Fordi han støttet kongen vant Sprengtporten dermed kongens gunst. Han viste som sjef for Savolax infanteriregiment i årene 1775–1779 gode lederevner og stor administrasjons- og organisiasjonsevne. Da han etter et par år la fram en plan for å endre hele forsvarsorganisasjonen i Finland, fikk han imidlertid ikke den støtten fra kongen som han hadde håpet på. Det ble blant annet pekt på manglende finansielle muligheter for å besette alle offiserspostene som den nye planen forutsatte. Sprengtporten, som hadde en vanskelig personlighet, bad da om permisjon med rett til å tre inn i fremmed tjeneste, noe som var vanlig på denne tiden. Kong Gustav innvilget permisjon og reisepenger. Det var i realiteten et brudd med kongen som ikke ønsket Sprengtporten på riksdagen i 1778.

Ønsker om et selvstendig Finland

Våren 1779 reiste Sprengtporten utenlands og besøkte St. Petersburg, Berlin og Paris. Under utenlandsreisen søkte han avskjed fra sin svenske offiserstjeneste i håp om en god avlønning som fransk offiser. Da det siste ikke slo til, vendte Sprengtporten hjem i 1781. Her fikk han etter hvert tilkjent en pensjon. Samtidig vokste misnøyen med det kongelige regimet hos adelen, og Sprengtporten så seg som mannen som skulle skape en fri finsk republikk, dominert av adelen. Han samlet omkring seg en krets av finske offiserer som ønsket Finlands frigjøring ved russisk hjelp. Motivene hos disse ser ut til å ha vært en frykt for tjenesteordninger («tjänsteackord»), blant annet pensjoner, og bosteder den dagen Russland hadde erobret hele Finland, og et ønske om å vinne tilbake posisjonen som adelen hadde hatt under frihetstiden (1720–1772).

Tanken om et selvstendig Finland ser likevel ut til å ha vært et marginalt fenomen i 1780-tallets Finland og kan først og fremst knyttes til situasjoner da Finlands skjebne så ut til å stå og vippe. Sprengtporten selv oppgav i sine opptegnelser at det var hvordan han ble mottatt av sine høyadelige kamerater på en kadettskole utenfor Stockholm, der han foraktfullt ble kalt «finntamp» og hånet for sin svensk, som vekket et ønske hos ham at Finland en gang skulle riste av seg «det skandinaviske åket».

Sprengtporten reiste til Nederland våren 1784 der han med støtte i Gustav 3s anbefaling fikk obersttittel («överstefullmakt») og pensjon av den nederlandske regjeringen. Under oppholdet i Nederland skrev han ned tankene sine om fiendskapet mellom Sverige og Russland, og hvordan denne kunne opphøre. Tanken var at et selvstendig Finland skulle fungere som en buffer og den fremste konfliktårsaken, den svenske grensens nærhet til St. Petersburg, skulle forsvinne. Ifølge Sprengtporten hadde Sverige behandlet sin østre riksdel dårlig, og folket i Finland skulle med glede akseptere en slik frigjøring. Om det var nødvendig, kunne Sverige med russisk hjelp kompenseres med Norge. Sprengtporten presenterte tankene sine for den russiske ambassadøren i Haag.

I russisk tjeneste

Sprengtporten var bevisst at han neppe ville få tre inn i aktiv svensk tjeneste igjen, og flyttet til Russland høsten 1786. Her overleverte han et forslag til regjeringsform for en finsk republikk, en forbundsstat med en styringsform som minnet om den nederlandske, til tsaritsa Katarina 2. På kort sikt var planen å gi Finland autonomi innenfor det russiske riket. Etter Katarinas anmodning gikk Sprengtporten i russisk tjeneste. Under krigen mellom Sverige og Russland i 1788–1790 ledet han et russisk armékorps og ble hardt såret i slaget ved Porrassalmi i 1789. Han ble dømt til døden in absentia som høyforræder av Åbo hovrett i 1790. Sprengtporten hadde forbindelser til Anjalamennene, men tok ikke direkte del i Anjalaforbundet.

Generalguvernør i Finland

Sprengtportens videre karriere i russisk tjeneste var preget av store svingninger, fra å være ute i kulda til å bli høyt ansett og benyttet av Paul 1, for deretter å tre i bakgrunnen igjen. Han ble imidlertid trukket inn i de russiske forberedelsene for krigen som brøt ut i 1808. Russlands erobring av Finland som resultat av krigen åpnet for at hovedmålet for Sprengtportens plan for Finland kunne realiseres. Tsar Aleksander 1 utnevnte ham til Finlands første generalguvernør i desember 1808. Sprengtporten fikk imidlertid ikke myndighet over de russiske troppene i Finland. Samtidig ble ønsket hans om at de finske stendene skulle sammenkalles, oppfylt ved landdagen i Borgå våren 1809. Her stadfestet Aleksander 1. Finlands administrasjon og samfunnssystem i sin helhet, som den lutherske tro, samt lover og rettsvesen fra den svenske tiden.

Sprengtporten var imidlertid ikke populær i Finland, og det oppstod etter hvert rivninger mellom ham og russiske myndigheter. Han trådte derfor tilbake som generalguvernør allerede i juni 1809. Trass i at russiske myndigheter i utgangspunktet ikke var innstilt på å gi Finland en spesiell autonomi innenfor det russiske imperiet, bidro Sprengtporten og andre til dels tilfeldige faktorer, at Finland fikk en relativ autonomi som russisk storfyrstedømme.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Engman, Max: «Språkfrågan. Finlandssvenskhetens uppkomst 1812-1922». Finlands svenska historia, 3, 2016
  • Faerlund, Rainer, Kurt Jern & Nils Erik Villstrand: Finlands historia, 2, 1996
  • Klinge, Matti: Finlands historia, 3, 1996
  • Meinander, Henrik: Finlands historia, 2020
  • Ramel, Stig: Göran Magnus Sprengtporten : förrädaren och patrioten, 2003
  • Villstrand, Nils Erik: «Riksdelen. Stormakt och rikssprängning 1560-1812». Finlands svenska historia, 2, 2009

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg