Froland

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell som er 1700–900 millioner år gammelt. I østre del av kommunen består berggrunnen særlig av ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig sørvest-nordvest. I vest er strøkretningen mer sør-nord, men her er innslaget av granitt i berggrunnen hyppigere. Særlig gneisområdene er rike på ulike mineralforekomster (blant annet kobber, jern, feltspat, kvarts) som tidligere har vært gjenstand for gruvedrift.

Gjennom kommunen løper en markert forkastningslinje i grunnfjellet i retningen sørvest-nordøst, 20–30 kilometer innenfor kysten, den såkalte sørlandske breksjen. Denne preger elveløpene til for eksempel Nidelva og Tovdalselva, og Sørlandsbanens trasé følger denne på lengre strekninger gjennom kommunen.

Landskapet er kupert med skogkledde heier som når opp i 200–400 meter over havet i øst og stiger mot vest og nord til rundt 650 meter over havet (Befjell 658 meter over havet i nordvest). Dekket av løsmasser er relativt beskjedent, i vesentlig grad begrenset til sprekker og smådaler. Dette avspeiles i den beskjedne andelen dyrket jord i kommunen, bare 1,3 prosent av kommunens totalareal mot 6,8 prosent sjøer/elver og 81 prosent skog.

Kommunen har 20 naturvernområder:

• Austre Tveiteråsen naturreservat, skogvern, 121,1 daa, Vernet 2016.
• Blesehelleren naturreservat, skogvern, 126.3 daa. Vernet 1985.
• Eikåsen naturreservat, skogvern, 36,6 daa. Vernet 1977.
• Haresteinheia naturreservat, skogvern, 1 340,2 daa. Vernet 2017.
• Haugsjåknipen naturreservat, skogvern, 886,7 daa. Vernet 2002.
• Jomåsknutene naturreservat, skogvern, 1 158,5 daa. Vernet 2002.
• Jurdalsknuten naturreservat, skogvern, 3 478,8 daa. Vernet 2009.
• Langebergsheia og Mannfallknuten, skogvern, 3 377,4 daa. Vernet 2015.
• Lemfjellheia naturreservat, skogvern, 3297,7 daa. Vernet 2016.
• Lillestø naturreservat, skogvern, 252,7 daa. Vernet 2019.
• Myklandsvatna naturreservat, skogvern, 7 134,4 daa. Vernet 2009.
• Romeheia naturreservat, skogvern, 2 138,0 daa. Vernet 2017.
• Skjeggedalsheii naturreservat, skogvern, 27 795,3 daa. Vernet 2020.
• Storemyr naturreservat, myrvern, 153,8 daa. Vernet 1986.
• Styggetjønnåsen naturreservat, skogvern, 430, 9 daa. Vernet 2017.
• Tårendalen naturreservat, skogvern, 462,2 daa. Vernet 2016.
• Urdalen naturreservat, skogvern, 262,8 daa. Vernet 1977.
• Vereknutane naturreservat, skogvern, 17 504,4 daa. Vernet 2007.
• Ytre Lauvrak naturreservat, skogvern, 404,4 daa. Vernet 2013.

Kaldeste måned er januar med normal på –1,6 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,7 °C. Mest nedbør er det i november med normal på 164,4 millimeter, og minst er det i april med normal på 68,4 millimeter. Målingene er gjort ved Nelaug målestasjon.

Tyngden av bosetningen ligger i sørøst, i nedre del av Nidelvas dalføre, omkring tettstedet og administrasjonssenteret Blakstad (Blakstad-Osedalen), og vestover herfra mot Froland Verk. Bosetningen er beskjeden i nord og særlig i vest. I 2015 bodde således bare seks prosent av kommunens innbyggere i den vestlige halvdelen av kommunen, det tidligere Mykland.

Tettstedet Blakstad, som også omfatter Osedalen vest for Nidelva, er kommunens eneste tettsted. Her bodde 54 prosent av kommunens befolkning i 2019. Til sammenligning hadde Agder fylke som helhet en tettstedsandel på 79 prosent samme år.

Folketallet i Froland økte langsomt fra 1900 til 1946, og holdt seg deretter stabilt til omkring 1970. Siden har folketallet økt, i stor grad basert på nærheten til Arendal. I tiårsperioden 2009–2019 økte folkemengden i kommunen med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig, den høyeste vekstprosenten blant kommunene i fylket; til sammenligning hadde Agder som helhet en vekst på 1,0 prosent årlig i denne perioden.

Bøylestad kobberverk (1866–1885) og Froland Verk (jernverk 1765–1867) drev på grunnlag av lokale jern- og kobberforekomster. Flere mindre feltspat- og kvartsbrudd og en mineralmølle er i drift. Frolands industri er beskjeden og omfatter bare rundt fem prosent av kommunens arbeidsplasser (2018), 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er (prosent av industriens sysselsatte i 2018): verkstedindustri (34), trelast-/trevareindustri (21), næringsmiddelindustri (19) og bergverksdrift (18).

Froland er blant fylkets viktigste skogbrukskommuner etter avvirkningen for salg. Gårdsbrukene i kommune er gjennomgående små og har oftest skog. I jordbruket er hovedvekten lagt på husdyrhold, særlig storfe og sau. Av jordbruksarealet nyttes 88 prosent til slått og beite. Av de resterende 12 prosent av nyttes sju prosent til korn (2018). Det drives noe fruktavl og birøkt, og det produseres skogplanter på Reiersøl ved Nidelva vest for Arendal (Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS).

Froland er en mellomstor kraftkommune. Per 2019 er seks vannkraftverk i drift med en samlet maskininstallasjon på 82 MW og en midlere årsproduksjon på 582 gigawattimer (GWh). Produksjonen i Bøylefoss kraftverk (i drift fra 1913) og Evenstad kraftverk (1939), begge i Nidelva, utgjør i alt 93 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon.

De østre deler av Froland inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Arendalsområdet. Av kommunens yrkestakere har 70 prosent arbeid utenfor kommunen (2018), 46 prosent i Arendal, 7 prosent i Grimstad og 4 prosent i Kristiansand.

Sørlandsbanen går gjennom Froland med sidebanen Arendal–Nelaug sørover langs Nidelva. Fylkesvei 42 (Arendal– Evje- Egersund) går øst-vest gjennom kommunen, over Hynnekleiv og Mykland, og riksvei 41 går nord-sør, fra E134 i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark til Kristiansand. De to veiene krysser hverandre med felles trasé på strekningen Hynnekleiv–Svenes. Fra Blakstad går fylkesvei 408 sørover til E18 ved Fevik.

Froland hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Froland kommune tilsvarer soknet Froland i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Froland til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Froland Verk Kultursenter viser særpreget jernverksmiljø; galleri og brukskunst. Hovedbygning (fredet) er fra 1780-årene. Froland kirke er en langkirke i tre. Den ble bygd i 1718, ombygd i 1887 og restaurert til sin opprinnelige form i 1959. Matematikeren Niels Henrik Abel ligger begravet på kirkegården her; han døde under et opphold på Froland Verk.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har et sølv ekorn mot en grønn bakgrunn; symboliserer skog og skogsdrift.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn. Første ledd er norrønt av mannsnavnet Fróði.

• Agder
• Norges geografi

• Froland kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Froland
• Miljødirektoratet: naturbase. Froland

• Dannevig, Birger & Eigil Fiane: Froland, 1979–91, 4 bind
• Mykland, Knut: Mykland: Ei bygd i Råbygdelaget, 1967–2009, 4 bind