Friedrich Hebbel

Hebbel vokste opp under svært fattige kår i Wesselburen i Schleswig-Holstein, var autodidakt og jobbet hardt for å kompensere for sin manglende utdannelse. Ved støtte fra blant annet forfatteren Amalie Schoppe (1791–1858) begynte han å studere jus i Heidelberg og München. Han avbrøt imidlertid studiene.

Etter reiser til Paris, Roma og Napoli med et reisestipend fra den danske kongen, som hadde blitt formidlet av Adam Oehlenschläger, slo Hebbel seg i 1846 ned i Wien og giftet seg med Burgtheater-skuespilleren Christine Enghaus (1817–1910). Han ble boende i Wien, hvor mange av hans teaterstykker ble uroppført, til han døde i 1863.

Hebbels dramatiske diktning, som nærmest utelukkende tilhører tragediesjangeren, er tematisk konsentrert og kretser om konflikten individet møter når det hevder sin individuelle egenart og dermed utfordrer de strukturene som står over det enkelte mennesket, for eksempel staten, samfunnet eller historiske tradisjoner. I kampen mot stivnede tradisjoner og fordommer bryner enkeltindividet seg på maktstrukturer som er større enn individet selv, og ofte går det til grunne. Samtidig er disse brytningene nødvendige for å bringe samfunnet framover; historiske brytningstider står derfor sentralt i Hebbels dramatikk. Historisk stoff, gamle sagn og litterære kilder danner gjerne rammen om konfliktene som ofte – trass i den historiske konteksten – framstilles overraskende moderne og vitner om forfatterens psykologiske innsikt.

Hebbels poetologiske refleksjoner over sjangeren fins blant annet i Ein Wort über das Drama (1843, Et ord om dramatikken).

Hans første drama, Judith (1839–1840), er hans tolkning av historien om Judith og Holofernes. Også i Herodes und Mariamne (1848) bearbeider han bibelsk stoff, nemlig hvordan ekteskapet mellom kong Herodes og Mariamne, som var makkabeer, ble ødelagt, dels på grunn av Herodes' maktpolitiske kalkyle, men også på grunn av manglende tillit mellom ektefellene. I det historiske stoffet ser Hebbel kampen mellom kjønnene, som han framstiller med moderne psykologisk innsikt. I Genoveva (1841) bearbeider han legenden om den hellige Genoveva, et stoff han tar opp igjen i Nachspiel zur Genoveva (1851, Etterord til Genoveva).

Maria Magdalena (1843) er et borgerlig sørgespill i tradisjonen etter Gotthold Ephraim Lessing. Klara, datteren til snekkermesteren Anton, har blitt gravid utenfor ekteskap, og farens æresbegrep driver henne i døden. Etter at hun har tatt sitt eget liv, er faren mer opptatt av hva folk kommer til å si enn datterens ulykkelige skjebne. Også Agnes Bernauer (1851) er et sørgespill, dette med undertittelen «deutsches Trauerspiel» (tysk sørgespill); hovedperson er den unge kvinnen Agnes, som ødelegges i konflikten mellom enkeltindividets ønsker og samfunnets krav.

Kampen mellom kjønnene står sentralt i Gyges und sein Ring (1854, Gyges og hans ring), basert på motiv fra Herodot og Platon. Trilogien Die Nibelungen (1855–1862) er basert på det tyske heltediktet Nibelungenlied. Hebbels dramatisering har i ettertid kommet i skyggen av Richard Wagners tetralogi Der Ring des Nibelungen (1848–1874), som ble uroppført i 1876.

Hebbel skrev også fortellinger, blant annet Matteo (1841), Die Kuh (1849, Kua), preget av fortellertradisjonen etter E. T. A. Hoffmann og Heinrich von Kleist; den litterære kvaliteten kan ikke måle seg med hans dramatikk. Betydningsfulle er imidlertid dagbøkene hans, Tagebücher, som han førte 1835 og fram til sin død. Det samme gjelder hans lyriske verk, for eksempel Nachtlied (1836), som ble tonesatt av Robert Schumann, og Abendgefühl (1838), tonesatt av Johannes Brahms. Den første samlede utgaven av hans dikt kom ut allerede i 1842.

Hebbel regnes som en av de viktigste dramatikerne i den tyskspråklige litteraturen, og det fins en omfattende Hebbel-forskning. Av hans teaterstykker er det særlig Maria Magdalena og Agnes Bernauer som fortsatt står på spilleplanen. Hebbels samlede verk ble utgitt for første gang i 1901–1903, senere har det kommet en rekke edisjoner. Berlin-teatret Hebbel am Ufer (forkortet HAU, tidligere Hebbel-Theater) er oppkalt etter forfatteren.

Litteraturprisen Friedrich-Hebbel-prisen, stiftet av den tyske Friedrich-Hebbel-foreningen og Hebbel-museet i Wesselburen, deles ut årlig til forfattere med tilknytning til Nord-Tyskland. Prisen er på 5000 euro. Blant prisvinnerne er Katharina Höcker (1998), Feridun Zaimoglu (2002), Karen Duve (2004), Mareike Krügel (2006), Christoph Ecker (2015), Juliana Kálnay (2018) og Berit Glanz (2020).

• Tysklands litteratur

• Friedrich Hebbel hos Projekt Gutenberg-DE
• Den internasjonale Friedrich-Hebbel-foreningen
• Friedrich-Hebbel-prisen