Faktaboks

Frederik Willem de Klerk

F. W. de Klerk

Født
18. mars 1936, Johannesburg, Sør-Afrika
Død
11. november 2021, Cape Town, Sør-Afrika

Frederik Willem De Klerk

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Frederik Willem de Klerk var en sørafrikansk politiker og Sør-Afrikas president fra 1989 til 1994. Som president satte han fri Nelson Mandela og styrte avviklingen av det rasistiske apartheid-regimet, noe han ble tildelt Nobels fredspris for i 1993.

Politisk karriere

De Klerk var utdannet jurist og ble valgt inn i nasjonalforsamlingen for Nasjonalistpartiet (NP) første gang i 1972. Han var nasjonalforsamlingens president fra 1985 til 1989. De Klerk hadde også flere ministerposter fra 1978, blant annet innenriksminister fra 1982 til 1985. Han tok over som leder for Nasjonalistpartiet etter Pieter Willem Botha fra 1989 og ble samme år valgt til Sør-Afrikas president. Han kom fra en konservativ boer-familie som i flere slektsledd bakover hadde hatt sentrale posisjoner i sørafrikansk politikk og i Nasjonalistpartiet.

Avviklingen av apartheid

Mandela, de Klerk og Ramaphosa
Som president styrte F. W. de Klerk avviklingen av apartheid. Her er han sammen med Nelson Mandela (til venstre), som etterfulgte de Klerk som president, og ANCs sjefsforhandler Cyril Ramaphosa (til høyre), som ble Sør-Afrikas president i 2018.

De Klerk var en konservativ leder i Nasjonalistpartiet, og det kom overraskende på de fleste at han skulle initiere en større radikal politisk endringsprosess. Han sørget for at forbudet mot ANC, kommunistpartiet og andre forbudte organisasjoner ble opphevet i 1990, løslot Nelson Mandela og andre politiske fanger, og startet forhandlinger om overgang til flertallsstyre og et demokratisk Sør-Afrika. For dette arbeidet delte de Klerk og Mandela Nobels fredspris for 1993.

De Klerks forgjenger, Pieter Willem Botha, vurderte også reformer, men fryktet at han ikke ville kunne kontrollere kreftene som da ville bli sluppet løs. De Klerk mente at det ikke var noe alternativ dersom Sør-Afrika skulle reddes fra sammenbrudd og blodbad. De Klerk håpet også at Sovjetunionens sammenbrudd og kommunismens fall ville gjøre det lettere å kontrollere prosessen videre.

De Klerk og hans reform-allierte i Nasjonalistpartiet ønsket ikke noe alminnelig demokrati, men ville ha kraftige begrensinger på en ny regjerings maktutøvelse, og sterk beskyttelse av de hvites interesser. Apartheid-regjeringen lot også politi- og militærstyrker få relativt frie hender til å slå ned opprør og svarte protestaksjoner.

Den nye grunnloven som ble forhandlet fram i 1993, og som banet vei for valget i 1994, lå langt unna det de Klerk håpet å få til. Han klarte likevel å beholde kontroll i eget parti og hindret at prosessen brøt sammen som følge av stor skepsis blant hvite.

Etter de frie valgene i 1994 ble Mandela president, mens de Klerk ble utnevnt til andre visepresident i den nasjonale samlingsregjeringen som ble forhandlet fram. Nasjonalistpartiet trakk seg fra regjeringen i 1996 etter at den endelige grunnloven ble vedtatt tidligere samme år. De Klerk gikk av som partileder i 1997, og trakk seg samtidig tilbake fra politikken.

De Klerk var ikke villig til å komme med noen uforbeholden unnskyldning for apartheid. Desmond Tutu, som leder den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen, kritiserte ham sterkt for dette.

De Klerk døde i november 2021. Etter hans død slapp hans stiftelse en forhåndsinnspilt video der han kom med en uforbeholden unnskyldning for apartheid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg