Faktaboks

Franz Berwald

Franz Adolf Berwald

Uttale
bˈerwald
Født
23. juli 1796, Stockholm
Død
3. april 1868, Stockholm
Franz Berwald
Av /Kungliga biblioteket.

Franz Berwald var en svensk musiker, komponist, fysioterapeut og industrileder.

Utdanning og tidlig karriere

Faren oppdaget tidlig sønnens musikalske begavelse, ble hans første lærer i fiolin og ga ham en grundig musikalsk utdannelse med det mål å legge alt til rette for en fiolinistkarriere for sønnen. Etter faren ble Edouard Du Puy hans lærer, og som nyutnevnt hovkapellmester i 1812 ansatte Du Puy sin 16 år gamle elev som førstefiolinist, en stilling han hadde mer eller mindre uavbrutt til 1828. Om Berwalds komposisjonsstudier fins det ingen sikre opplysninger. Det meste taler for at han var autodidakt.

Berwalds viktigste komposisjoner fra ungdomstiden er Symfoni i A-dur (fragment) fra 1820, en fiolinkonsert som han skrev til broren August, Strykekvartett i g-moll, Klaverkvartett med blåsere samt en septett. Kritikken i Stockholmspressen var de første årene ganske avmålt, men ble gradvis noe mer positiv.

Berlin og Wien

I 1829 reiste Berwald til Berlin. Det meste taler for at han ønsket å komponere operaer, datidens kompositoriske karrierevei fremfor andre. Det er imidlertid usikkert hvor vellykket dette ble – kildene er nemlig uklare om hvilke og hvor mange operaer han klarte å fullføre. En har etter alt å dømme vært Leonida som var ferdig i 1829–1830, en annen, Estrella de Soria, var under arbeid da oppholdet i Berlin gikk mot slutten våren 1841.

De siste årene i Berlin gjorde Berwald større karriere som fysioterapeut enn som komponist. I 1835 åpnet han et ortopedisk institutt som han lyktes vel med både medisinsk og økonomisk. I Berlin møtte han Mathilde Scherer, som han giftet seg med i 1841.

Inspirert av alt dette flyttet han våren 1841 til Wien. Her gikk han imidlertid mer inn for musikken enn for ortopedien. Den første versjonen av Estrella de Soria ble fremført i privat sammenheng i oktober samme år.

Berwald skrev imidlertid ikke bare scenemusikk, han komponerte også instrumentalmusikk. Sinfonie sérieuse og flere tonedikt så dagens lys. For Berwald ble en konsert i Redoutensaal i Wien et høydepunkt. Han dirigerte selv tre av sine tonedikt og ble møtt av et meget velvillig publikum; ikke minst var pressekorpset positivt – en suksess for ham i musikkens hovedstad.

Stockholm og Wien

Fra 1842 til 1846 oppholdt Berwald seg i Stockholm. Om han hadde tenkt seg en tilbakekomst til den svenske hovedstaden i triumf etter suksessen i Wien, ble han i så fall meget skuffet. Han fikk antatt to operetter til Kungliga Teatern, Jag går i kloster og Modehandlerskan, men ingen av dem ble suksesser. Den første ble oppført seks ganger, den andre ble tatt av programmet etter bare en prøve. Sinfonie sérieuse ble også fremført, men den ble fullstendig slaktet. Dette kan ha sin årsak i en meget slett forberedelse. Hva ingen visste, var at de fire årene i Stockholm skulle komme til å resultere i Berwalds mest sentrale verk – de fire symfoniene: Sinfonie sérieuse, Sinfonie capricieuse, Sinfonie singulière og Sinfonie naive, den siste en tittel Berwald senere endret til kort og godt Sinfonie No 4.

De tre årene fra 1846 til 1849 oppholdt Berwald seg i Wien. Den første tiden hadde han betydelig suksess med sin musikk. Den kjente sopranen Jenny Lind medvirket på premieren på det nye syngespillet Ein ländliches Verlobungsfest in Schweden. Dette skapte furore og oppmerksomhet. Han konserterte flittig, blant annet i Salzburg, der han ble utnevnt til æresmedlem i Mozarteum. Det gledet ham ikke mindre at pressen både viste ham oppmerksomhet og visste å verdsette hans musikk. Men tidene skulle forandre seg fort. De urolige tidene på slutten av 1840-tallet gjorde at Berwald fikk økonomiske problemer og følte seg tvunget til å flytte tilbake til Stockholm, men nå som en bunnskrapt og dypt skuffet person.

Stockholm

Berwald kunne ikke lenger livnære seg av musikken. Imidlertid fantes det gode og innflytelsesrike menn i hans vennskapskrets som hjalp ham. Han ble disponent på Sandö Glasbruk, en stilling som satte ham i stand til fortsatt å dyrke musikken, og 1850-årene ble Berwalds kammermusikkperiode. Blant annet så Pianotrio i f-moll og d-moll dagens lys i 1851, Klaverkvintett i A-dur (ufullstendig) i 1853 og Klaverkvintett i c-moll og A-dur i henholdsvis 1853 og 1857. Etter dette kom Berwalds gjenopprettelse og gjennombrudd i hjemlandet. I året 1862 satte Kungliga Teatern opp Estrella de Soria. I 1864 ble han utnevnt til medlem av Kungliga Musikaliska Akademien, og i 1867 ble han professor i komposisjon ved Kungliga Musikkonservatoriet.

Estetikk

Berwalds sikre måte å behandle orkestret på tyder på at han utviklet sin kunnskap på dette området i orkestergraven i Kungliga Hovkapellet. Beherskningen av det formelle tyder på grundige studier av først og fremst Ludwig van Beethovens partiturer, i tillegg til verker av Wolfgang Amadeus Mozart, Hector Berlioz, Felix Mendelssohn og Luigi Cherubini. Han stod helt fremmed overfor Richard Wagners idéer, og bortsett fra Mendelssohn hadde han heller ikke så meget til overs for den såkalte Leipzig-skolen.

Det er fremfor alt den klare og effektfulle orkestersatsen som viser at Berwald må ha tilegnet seg sin orkesterkunnskap som aktiv musiker. Stiltrekkene er den wienerklassiske orkestersatsen. Ikke minst er dette tydelig i de fire symfoniene – verker som savner sidestykke i svensk musikk. Berwalds komposisjonsmetode synes å gå ut på at et tema eller et motiv ikke bare var tenkt som noe per se, men at det alltid var tenkt for et bestemt instrument. Ikke minst dette gjør at Berwalds instrumentalsats alltid virker naturlig og smidig.

Verker i utvalg

Fire symfonier

  • Sinfonie sérieuse (g-moll, 1841–1842)
  • Sinfonie capricieuse (D-dur, 1842)
  • Sinfonie singulière (C-dur, 1845)
  • Symfoni nr. 4 (Ess-dur, «Naïve», 1845)

Orkesterverk i én sats (tonedikt)

  • Slaget vid Leipzig. Musikalisk målning (1828)
  • Ouverture til Estrella de Soria (1841)
  • Polonaise fra Estrella de Soria (1841–1842)
  • Elfenspiel (1842)
  • Bayaderen–Fest (1842)
  • Erinnerung an die norwegischen Alpen, Tongemälde für grosses Orchester (1842)
  • Ernste und heitere Grillen, Fantasiestück für Orchester (1842, samt en senere omarbeidelse)
  • Wettlauf (1842)
  • Ouverture til Modehandlerskan (1843)

Konserter med orkester

  • Konsert for fiolin og orkester, op. 2 (ciss-moll, 1816)
  • Tema med variasjoner (1816)
  • Konsert for to fioliner og orkester (A-dur, 1817)
  • Konzertstück für Fagott und Orchester, op. 2 (1827)
  • Konsert for klaver og orkester nr. 1 (D-dur, 1855)

Kammermusikk

  • Duo pour Piano et Violon (D-dur, trolig 1858)
  • Duo Concertant (A-dur, 1816–1817)
  • Duo für Pianoforte und Violoncello, op. 7 (1857)
  • Strykekvartett i g-moll (1818)
  • Strykekvartett i a-moll (1849)
  • Strykekvartett i Ess-dur (1849)
  • Klavertrio («nr. 0») (C-dur, 1845)
  • Klavertrio nr. 1 (Ess-dur, 1849)
  • Klavertrio nr. 2 (f-moll, 1851)
  • Klavertrio nr. 3 (d-moll, 1851)
  • Klavertrio nr. 4 (C-dur, cirka 1853)
  • Klaverkvintett nr. 1, op. 5 (c-moll, 1853),
  • Klaverkvintett nr. 2, op. 6 (A-dur, 1850–1857)
  • Kvartett for klaver og blåsere (Ess-dur, 1819)
  • Septett (B-dur, 1818)

Opera

  • Drottningen av Golconda (komposisjonsår usikkert, verket eksisterte i 1864)
  • Estrella de Soria (1842, en ny versjon hadde premiere i Stockholm i 1862)

Operette/Syngespill

  • En lantlig bröllopsfest (1847?)
  • Jag går i kloster (1842)
  • Modehandlerskan (1843)

I tillegg finner man et orgelverk, et par klaververk, et par verk for mannskor samt en rekke sanger med klaver.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersson, Ingvar: Franz Berwald, [ny utg.], 1996, isbn 91-7370-118-1
  • Höglund, Jan Lennart: Franz Berwald: Tonsättare, ortoped, glasbruksdisponent, 1996, isbn 91-85428-98-1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg