Fransiskanerordenen

Frans av Assisi laget først en regel for sine tilhengere ved å sammenstille en del skriftsteder som innskjerpet en fullstendig og selvfornektende etterfølgelse av Jesus. Denne første regelen er gått tapt. I 1221 skrev han en ny regel som ikke ble bekreftet av paven. I 1223 ble ordenen stadfestet av paven, og regelen som skulle bli normgivende for Fransiskanerordenen frem til våre dager, ble skrevet i 1224.

Etter Frans av Assisis død i 1226 brøt det ut strid om fortolkningen av fattigdomsløftet. De strengere observantene eller spiritualene holdt på den opprinnelige fullkomne eiendomsløsheten, mens de mildere konventualene gav løftet en mer betinget forklaring. Ordenen delte seg etter hvert i to grener, og i 1517 fikk konventualene sin egen organisasjon.

Fransiskanerordenen ble påny splittet i 1528, da kapusinerne brøt med de strenge observantene og ble anerkjent som en tredje selvstendig gren. Den kvinnelige orden, klarissene, ble stiftet av den hellige Klara i 1212, og den tredje orden, tertiarene, ble stiftet av Frans av Assisi i 1221. Fra observantene utviklet det seg en svermerisk retning som angrep pavedømmet som årsak til kirkens verdsliggjørelse (se fraticelli).

Fransiskanerordenen var opprinnelig fremmed overfor studier og lærdom, men frembrakte snart også store teologer som Bonaventura, Johannes Duns Scotus, William Ockham og Gabriel Biel. Blant ordenens yndlingsteser var læren om Marias ubesmittede unnfangelse.

Ordenen er i dag strukturert i første-, andre- og tredjeordenene.

Førsteordenene består av Småbrødrene (OFM, brun kutte; også kalt observanter eller spiritualer), Konventualer (OFM Conv., sort eller grå kutte) og Kapusinere (OFM Cap., brun kutte).

Annenordenene består av kontemplative nonner, Klarisser (OSC) og Kapusinerinner.

Tredje ordener faller i to grupper; regelbundne ordener eller tertiarer (for eksempel Terzio Ordine Regulare, TOR) og legfransiskanere, som uten å oppgi sin verdslige gjerning fører et liv etter bestemte forskrifter om daglige bønner og fromhetsøvelser.

På begynnelsen av 2000-tallet talte førsteordenene totalt cirka 36 000 medlemmer, annenordenene cirka 18 000, og tertiarene cirka 120 000 medlemmer.

• Frans av Assisi
• den katolske kirke
• kristendommens historie
• religiøs orden

• Inger-Johanne: "Dominikanerne og fransiskanerne i de norske middelalderbyene" i Middelalderforum, nr. 2 (1997), 11-35
• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 4:563-73
• Lange, Christian C.A.: De norske Klostres Historie i Middelalderen, 2. Udg., 1856
• Moorman, John: A history of the Franciscan order from its origins to the year 1517, 1968
• Nybo Rasmussen, Jørgen: Die Franziskaner in den nordischen Ländern im Mittelalter, 2002, isbn 3-7666-2090-8