Faktaboks

Florence Nightingale
Uttale
nˈaitiŋgeil
Født
12. mai 1820, Firenze, Italia
Død
13. august 1910, London, Storbritannia
Florence Nightingale
.

Florence Nightingale var en britisk sykepleier og samfunnsreformator som regnes som grunnleggeren av den moderne sykepleien. Hun er mest kjent for sitt arbeid på et britisk feltsykehus i Istanbul under Krimkrigen (1853–1856). Arbeidet hennes med sykepleie og statistikk har fått stor betydning for vektlegging av hygienetiltak både i helsevesen og i private hjem.

Oppvekst og tidlig voksenliv

Florence Nightingale ble født inn i en engelsk overklassefamilie som den yngste av to søsken. Hennes far var en velstående landeier og hennes mor kom fra en privilegert slekt. Nightingale var et evnerikt barn som fikk solid undervisning av faren i språk, litteratur, historie, filosofi og matematikk under oppveksten i Embely Park i Hampshire.

Allerede som 16-åring opplevde hun et hellig «kall» om at hennes oppgave i livet var å lindre folks smerte gjennom sykepleie. Foreldrene, som ønsket at hun skulle bli godt gift, innvendte at sykepleieryrket ikke ble sett på som respektabelt for en overklassekvinne. Nightingale trosset foreldrenes vilje da hun reiste til et diakonisseinstitutt i Kaiserswerth ved Düsseldorf i Tyskland. Her fikk hun noen måneders utdanning som sykepleier mellom 1850 og 1851.

33 år gammel flyttet hun til London, hvor hun fikk jobb som forstanderinne for et hospital for «syke damer fra den dannede klasse». Nightingale viste seg så effektiv og dyktig i jobben at Harveyhospitalet i løpet av et halvt år ble sett på som en foregangsinstitusjon i London. Hun var opptatt av hygiene, og innførte tidlig rutiner for håndvask med såpe, noe som ikke var vanlig praksis.

Sykepleier under Krimkrigen

Florence Nightingale

Florence Nightingale fikk tilnavnet The Lady with the Lamp, ’Damen med lampen’, etter sitt sykepleierarbeid blant sårede soldater under Krimkrigen. Hun var imidlertid ikke bare en omsorgsfull og trøstende skikkelse, men også en kunnskapsrik og praktisk anlagt person som drev utrettelig lobbyvirksomhet for å skaffe bevilgninger. Hun samlet dessuten inn store mengder statistikk omkring infeksjonssykdommer blant de sårede.

Av /NTB Scanpix ※.

Etter at Krimkrigen brøt ut i 1853, ble Nightingale oppfordret til å reise til et feltsykehus utenfor Konstantinopel i Det osmanske riket (nå Istanbul i Tyrkia). Hun hadde bare ett års erfaring som sykepleier da hun ledet en delegasjon på 38 sykepleiere som ankom det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i bydelen Skutari (nå Üsküdar) den 21. oktober 1854. De fikk sjokk av synet som møtte dem: I skitne, illeluktende og overfylte saler lå over to tusen sårede og syke soldater og ventet på pleie, og daglig kom det nye fulle båtlaster over Svartehavet fra fronten på Krim. Operasjoner og amputasjoner ble utført med skitne instrumenter og uten bedøvelse, og bygningene, kloakksystemet og vannledningene var fulle av bakterier.

I løpet av den første vinteren døde cirka 4000 soldater. «Det er bare ett ord som dekker det jeg har sett. Og det er morderisk,» skrev hun etterpå, basert på den omhyggelige, daglige journalen hun førte under oppholdet. Hun observerte at flere soldater døde av infeksjonssykdommer som tyfus, kolera og dysenteri enn av sår etter kamp.

Nightingale gjorde en formidabel innsats med å forbedre de sanitære forholdene, til tross for motstanden hun møtte både i det konservative engelske militærvesenet og i et enormt byråkrati. Ved hjelp av midler fra Timesfondet, innsamlede midler fra avisen The Times som hun fikk til rådighet, skaffet hun nye forsyninger og fikk bygget om en nedbrent fløy til å ta imot nye pasienter. Med jerndisiplin fikk hun avdelingene rengjort og innførte nye rutiner som inkluderte håndvask med såpe, bading, tilstrekkelig mat, og vask av sengetøy og håndklær. Nødvendig kjøkkenutstyr, diettkjøkken og kokk kom også på plass. På hennes oppfordring ble en kommisjon utsendt av den britiske regjeringen i mars 1855 for å undersøke de sanitære forholdene, noe som førte til at kloakk- og ventilasjonsforholdene ble forbedret. Samme vår gikk dødeligheten på feltsykehuset kraftig ned.

Nightingale var også opptatt av soldatenes psykososiale behov. Hun ga dem hjelp til å skrive brev hjem, og fikk innredet lesesaler med aviser og skriveutstyr. Soldatene på sin side var fulle av respekt for henne og ga henne tilnavnet «kvinnen med lampen» (The Lady with the Lamp) fordi hun hver natt vandret rundt med en parafinlampe på inspeksjonsrundene sine.

Bidrag til sanitære reformer

Kakediagram 1854–1855

Nightingale var en pioner i bruk av statistikk og diagrammer. Et eksempel er kakediagrammet eller det såkalte «polar-area-diagrammet», som gir oversikt over dødsårsaker blant soldater under Krimkrigen. Diagrammet er delt inn i tolv deler; én for hver av årets måneder. Hver del er igjen delt inn i tre deler, som representerer tre ulike dødsårsaker; de som døde i felten, de som døde av skader på sykehuset og de som døde av andre årsaker. Hun presenterte to slike diagrammer – ett for hvert av krigens to år. Hennes hovedpoeng – at flere soldater døde av infeksjoner enn av sårene de fikk i kamp – kunne lett sees og resulterte i politiske endringer som bidro til å redde liv.

Kakediagram 1854–1855
Av .

Etter at Krimkrigen var over, insisterte Nightingale på å bli igjen til siste soldat var reist hjem. Da hun 36 år gammel kom tilbake til England den 7. august 1856 etter halvannet år i Det osmanske riket, ble hun mottatt som en folkehelt og overøst med gaver og blomster. Penger var samlet inn til en nasjonal æresgave til henne; men hun insisterte på at de skulle gå inn i et fond – Nightingalefondet – som skulle brukes til profesjonell utdanning av sykepleiere.

Nightingale trakk seg unna oppmerksomheten, hun var svært nedbrutt ved hjemkomst. Alt tidlig i Skutari var hun blitt syk med feber, og hun hadde kroniske smerter. Sannsynligvis var årsaken en infeksjon, brucellose. Hun flyttet hjem til foreldrene og søsteren, men var deprimert og søvnløs og skrev på lapper: «Jeg kan ikke glemme. Jeg kan ikke glemme. 16 000 menn måtte dø fordi vi ikke hadde en sanitet som kunne hjelpe dem.»

Fra hun var 38 år ble hun periodevis sengeliggende resten av livet, men fortsatte arbeidet og skrev tusenvis av brev og rapporter fra sengen. Hun brukte sin innflytelse til å knytte nettverk med dronning Victoria og fremtredende politikere. Blant annet sendte hun dem et 830 siders dokument (Notes on matters affecting the health, efficiency and hospital administration of the British Army, 1858) om hvordan den britiske hærens sanitetstjeneste kunne reformeres. Publikasjonen fikk stor innflytelse på både militært og sivilt helsevesen.

Fra total mangel på medisinsk administrasjon og planlegging ble det organisert en egen våpengren for saniteten i Storbritannia, og mer vekt ble lagt på utdannelse og forskning. Nightingales bidrag i denne sammenheng var betydelig.

Etablering av profesjonsutdanning

Nightingale og sykepleiere
Florence Nightingale (sittende i midten) og svogeren Harry Verney med en gruppe sykepleiere en gang på slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt på Claydon House i Buckinghamshire, der svogeren og søsteren bodde.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Mye av pengene fra Nightingalefondet brukte hun i løpet av de neste årene på å etablere verdens første sekulære og kunnskapsbaserte profesjonsutdanning for sykepleiere: The Nightingale School of Nursing på St. Thomas’ Hospital i London åpnet i 1860. Omsider fikk sykepleiere respekt og anerkjennelse som profesjonelle helsearbeidere. Midler fra fondet ble også brukt til å grunnlegge en skole for utdanning av jordmødre ved King's College Hospital i 1862. I tillegg etablerte hun opplæring for distriktssykepleie, som hadde som mål å forbedre de fattiges og sårbares situasjon.

Forfattervirksomhet

Notes on nursing

Nightingale skrev boken Notes on Nursing: What It Is and What It Is Not (1859), en bok om sykepleie basert på 13 prinsipper, arrangert i 13 kapitler:

  1. Ventilasjon og oppvarming
  2. Sunne og friske hus
  3. Daglige rutiner
  4. Støy
  5. Variasjon
  6. Inntak av mat
  7. Hva slags mat
  8. Seng og sengeklær
  9. Lys
  10. Rene rom og rene vegger
  11. Personlig renslighet
  12. Når alle maser om håp og stadig gir råd
  13. Observasjon av syke

I en tørrvittig, ironisk stil skriver hun i boken sin følgende kritikk av sykehusenes sanitære forhold: «Det kan virke som et underlig prinsipp å stille som det aller første kravet til et sykehus at det ikke skal gjøre noen skade på de syke.»

Av .

Nightingale var gjennom hele livet en produktiv og allsidig forfatter. Hennes mest kjente verk er Notes on Nursing: What It Is and What It Is Not (1859), som regnes som en klassiker innenfor sykepleiefaget. Boka kom ut på norsk i 1984 med tittelen «Håndbok i sykepleie». I et enkelt språk ga hun retningslinjer for hvordan man bør håndtere syke og viste konsekvensene av manglende renslighet, ventilasjon, dårlig kosthold og bekledning, og mangel på god hygiene i hjemmene. Boken beskrev også hvordan utdanningssystemet tok altfor lite hensyn til kunnskap om kroppen, og hvordan folk kunne holde seg friske.

Vitenskapskvinnen Nightingale formidlet ofte sin kunnskap gjennom tegninger og diagrammer. Hun var en pioner i bruk av statistikk, og utviklet flere statistiske modeller, for eksempel Coxcomb-diagrammet, som illustrerte hvordan flere soldater døde av infeksjoner enn av sår under Krimkrigen. I 1858 ble hun det første kvinnelige medlemmet av Royal Statistical Society.

Ettermæle

Ved hjelp av sine krigserfaringer synliggjorde Nightingale at reformer og endringer av sanitetsvesenet var nødvendige. Hennes arbeid under Krimkrigen og senere, både som sykepleier og statistiker, fikk svært stor betydning for innsikten i og vektlegging av hygienetiltak, både i sykehus og i private hjem. Hun har bidratt sterkt til økt respekt for sykepleiefaget og for sosiale reformer innen helseomsorg og sykepleie.

Nightingale var den første kvinnen som ble tildelt den prestisjefylte engelske ordenen Order of Merit i 1907.

Da hun døde i sitt hjem 90 år gammel i 1910, avviste familien tilbudet om en statlig begravelse i Westminster Abbey, i tråd med hennes ønsker. I stedet ble det en beskjeden gravferd med bare hennes aller nærmeste til stede, og hun ble gravlagt ved siden av sine foreldre på familiegraven ved St. Margaret's Church, East Wellow, Hampshire.

Hvert år, på Nightingales fødselsdag 12. mai, markeres Den internasjonale sykepleierdagen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gill, Christopher J. og Gill, Gillian C.: «Nightingale in Scutari: Her Legacy Reexamined». I: Clinical Infectious Diseases, Volume 40, Issue 12, 15 June 2005
  • Moberg, Åsa: Hon var ingen Florence Nightingale : människan bakom myten, 2007
  • Woodham-Smith, Cecil: Florence Nightingale 1820–1910, 1950

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg