Faktaboks

Egil A. Wyller

Egil Anders Wyller

Født
24. april 1925, Stavanger
Død
6. mars 2021, Oslo
Virke
Filosof og idéhistoriker
Familie

Foreldre: Høyesterettsadvokat Trygve Christian Wyller (1888–1960) og Anne Kathrine Dons (1891–1982).

Gift 8.6.1949 med oversetter Eva Middelthon (1924–2016), datter av direktør Leif Middelthon (1886–1965) og Doris Lindaas (1900–91).

Brorsønn av Ingrid Wyller (1896–1994) og Anders Platou Wyller (1903–40); bror av Thomas Christian Wyller (1922–2012); fetter av Arne August Wyller (1927–2001).

Egil Anders Wyller
Egil Anders Wyller
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Egil A. Wyller var en norsk idéhistoriker. Hans hovedbidrag til filosofien er henologien, et forsøk på å utvikle en synteseskapende enhetsfilosofi på kristen-platonisk grunnlag.

Wyller ble dr.philos. i 1961, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1962, dosent i 1967 og professor i antikk åndshistorie samme sted fra 1969. Som lærer ved UiO gjennom nesten 40 år kom han i særlig grad til å virke inspirerende for en generasjon av filosofer som orienterte seg mot tysk og fransk åndsliv i en klar opposisjon til analytisk filosofi og empirisk filosofi, representert av kretsen rundt Arne Næss.

Bakgrunn

Egil Anders Wyller vokste opp i Stavanger. Ungdomsårene under andre verdenskrig, med en far som Nacht und Nebel-fange i Tyskland og en eldre bror i fangeleiren på Grini, har han beskrevet inngående i den selvbiografiske boken Konsentrasjon, hvor han tegner bildet av en ung mann som vokser opp med et brennende engasjement for frihet og humanitet.

Han tok examen artium 1943, og etter krigen studerte han ved UiO, tok magistergraden i idéhistorie der i 1954 og ble etter forskningsår i Tyskland, særlig ved universitetene i Tübingen og Freiburg, dr.philos. ved UiO i 1961. Wyller var universitetsstipendiat ved Filosofisk institutt, UiO i 1956–61. Fra 1962 var han universitetslektor samme sted, og fra 1967 dosent i filosofi og i 1969–1995 professor i antikk åndshistorie.

Wyller var humanistisk agnostiker frem til begynnelsen av 1960-årene, da han, etter å ha avsluttet sitt doktorgradsarbeid over Platons senfilosofi, bekjente seg til kristendommen. Ganske raskt ble han en like engasjert kraftkilde innen norsk kristendomsliv som han tidligere hadde vært det for den frie tanke. Han sier selv (med et sitat fra en tyrkisk mystiker): «Mitt liv kan sammenfattes i tre ord: det var rått, nu er det kokt og stekt».

Filosofi

Wyller har levert betydelige bidrag til problemet trotanke, et tema som gjennomsyrer hans filosofi. De store inspirasjonskilder har hele tiden vært den kristne renessansefilosofen Nicolaus fra Kues og den klassisk greske filosof Platon, som han også har oversatt. Dette er selve klangbunnen for hans arbeid med å utvikle en samskuende enhetsfilosofi, som blir begrepsdefinert som henologi (av gresk to hen, ’det ene’). I hovedverket Enhet og annethet I–II har han videreutviklet den henologiske filosofi som et originalt bidrag til samtidsfilosofien, en innsats som har vakt betydelig oppsikt internasjonalt.

I Norge har Egil A. Wyller gjort seg gjeldende på flere fronter. I 1958 mottok han Kongens gullmedalje for en avhandling om dikteren Olaf Bull belyst eksistensfilosofisk. Wyller var også den som introduserte den tyske eksistensfilosofen Martin Heidegger for et norsk publikum.

Idé og tanke

I 1960 tok han sammen med sin venn og mangeårige samarbeidspartner Asbjørn Aarnes initiativet til en bokserie for et filosofisk interessert norsk publikum. Serien fikk navnet «Idé og tanke» og ble en suksess fra første øyeblikk. Første bok fikk tittelen Brytninger i tidens tankeliv, hvor oppgjøret med den toneangivende analytiske filosofi kunne påbegynnes.

Serien vedvarte helt frem til midten av 1980-årene og var definitivt med på å legge grunnlaget for et levende filosofisk miljø i Norge, samtidig som Wyller og Aarnes her kunne profilere de nye intellektuelle, først og fremst Hans Skjervheim, Gunnar Skirbekk og Dag Østerberg.

Samarbeidet mellom Wyller og Aarnes resulterte også i et annet bokprosjekt, som ble påbegynt i midten av 1960-årene: monografier over norske filosofer gjennom tidene, et dannelsesprosjekt av stor betydning for det norske åndsliv i de siste tre tiår av 1900-tallet. 1971 var Wyller medstifter av Platonselskabet, Nordisk selskab for antikkens idétradisjon, og han var selskapets president til 1979.

Universitetets lørdagsseminar

Nevnes må også Wyllers kamp for et åpent og utadrettet universitet. Han var initiativtakeren til Universitetets lørdagsseminar, med ukentlige foredrag over fastlagte temaer. Det første lørdagsseminaret ble gjennomført høsten 1973 over temaet «Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene»: I ettertid ble foredragene utgitt i bokform under samme tittel. Senere fulgte nye lørdagsseminarer med nye bokutgivelser – Ekteskapets idé gjennom tidene, Universitetets idé gjennom tidene, og flere.

Henologisk skriftserie

Fotografi av Egil A. Wyller, 2002
Egil A. Wyllers foran de tyve bøkene i Henologisk skriftserie, en serie han skrev med alt fra klassisk åndshistorie til selvbiografiske noter.
Fotografi av Egil A. Wyller, 2002
Av /NTB.

Som pensjonist har Wyller drevet igjennom et nytt stort prosjekt, Henologisk skriftserie, i intet mindre enn 20 bind. Her har han på konstruktivt vis samlet fruktene av et langt forskerliv og selv sørget for å gjøre alt tilgjengelig for et norsk publikum. Som han selv sier: «Hensikten med skriftserien er å vise at det lar seg gjøre å opprettholde et enhetsperspektiv også i en turbulent og oppsplittet tid som vår, uten at dermed tilværelsens åpne mangfold blir innsnevret».

Verv og utmerkelser

Egil A. Wyller var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.

Han mottok Oslo bys kulturpris i 1987, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2000. Han var kommandør av den greske Føniksorden.

Utgivelser (utvalg)

  • Fra Homer til Heidegger, 1959
  • Tidsproblemet hos Olaf Bull. Et eksistensfilosofisk bidrag, 1959 (2. utg. 1978)
  • Platons Parmenides in seinem Zusammenhang mit Symposion und Politeia. Interpretationen zur Platonischen Henologie, dr.avh., DNVA Skr. II 1959 nr. 1, 1960
  • Fra tankens og troens møtested, 1968
  • Der späte Platon. Tübinger Vorlesungen 1965, Hamburg 1970 (norsk utg. Den sene Platon, 1984)
  • Gjerningsord. Essays og miniatyrer, 1975
  • Enhet og annethet. En historisk og systematisk studie i henologi, 1981 (tysk utg. Würzburg 2003)
  • Stå opp, bli lys. Ukentlige betraktninger i poesi og prosa, 1984
  • Prinsesse Europa. Gjendiktninger og egne dikt, 1989
  • Platonisme – henologi i antikk og middelalder, 2 bd., 1993
  • Henologisk skriftserie, 20 bd., 1994–2002
  • Konsentrasjon. Politiske erfaringer og innspill, Henologisk skriftserie 15, 1995
  • Henologische Perspektiven I/I–II: Platon, Johannes, Cusanus, Amsterdam 1995
  • Et enhetssyn på Ibsen fra «Brand» til «Når vi døde vågner», Henologisk skriftserie 13, 1999 (tysk utg. Ibsen I: Der Cherub, Würzburg s.å.)
  • Ibsens «Keiser og Galilæer». En løpende kommentar, Henologisk skriftserie 14, 1999 (tysk utg. Ibsen II: Das Schwert, Würzburg 2002)
  • Gestern und Morgen Heute. Henologische Essays zur Europäischen Geistesgeschichte, Würzburg 2005

Oversettelser (utvalg)

  • Platon: Drikkegildet i Athen = Symposion, 1953
  • Platon: Ion, 1958
  • Platon: Elskoven og sjelen = Faidros, 1962
  • Platon: Erkjenn deg selv. Fire små sokratiske dialoger, 1963
  • Platon: Parmenides. Ideene, det Ene og det Andre, 1966
  • Johannes’ åpenbaring, 1986

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frost, Tore (red.): Henologische Perspektiven, bd. 2, Amsterdam 1997

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg