Christopher Marlowe

Christopher Marlowe var en engelsk dramatiker, den betydeligste før William Shakespeare. Han tok sin magistergrad i Cambridge og bodde i London fra 1586. Der kom han med blant tidens studerte litterater, «the University Wits». Han var flere ganger innblandet i alvorlige slagsmål og ble til slutt drept i en vertshustumult. Like før sin død var han blitt tiltalt for ateisme og blasfemi.

Marlowe skapte et i bunn og grunn romantisk drama, som uttrykker noe av det grensesprengende i renessansens åndsliv og særlig i dens menneskesyn. Hans første skuespill av betydning, Tamburlaine the Great, ble oppført i 1587 og var det eneste som ble trykt mens han levde (1590). Det er påvirket av Niccolò Machiavellis tanker og fremstiller tatarhøvdingen Timur Lenk (Tamerlan) som en hensynsløs erobrer med et umettelig begjær etter både makt og skjønnhet.

Marlowes to andre store tragedier, The Jew of Malta (rundt 1589) og The Tragicall History of Doctor Faustus (rundt 1592, norsk oversettelse ved R. T. Eriksen i 1987), skildrer fanatiske strebere etter henholdsvis pengemakt og kunnskapsmakt. Den lærde Faustus har siden spøkt i Vestens fantasi, særlig etter at Johann Wolfgang von Goethe tok opp motivet (se Faust). Det historiske dramaet Edward II (rundt 1592) er det best komponerte av Marlowes skuespill.

Han var en kraftig og fargerik, men ujevn dikter, som gjorde det engelske blankverset til et sterkt og smidig dramatisk instrument og flyttet hovedinteressen fra tragedieheltens ytre skjebne til karakterskildringen. På den måten var han med å legge grunnlaget for Shakespeares dramatikk. Marlowe skrev også lyriske og fortellende dikt, blant annet det erotisk-romantiske Hero and Leander (fullført av Chapman, utgitt i 1598).