Christopher Fry

Christopher Fry var en britisk dramatiker. Han slo igjennom i 1946 med komedien A Phoenix Too Frequent med handling fra det gamle Roma, og hans popularitet ble befestet med The Lady's Not for Burning, henlagt til middelalderen (1949, oppført på Nationaltheatret under tittelen Damen vil helst ikke brennes, 1950).

Venus Observed (1950) er den eneste av hans komedier som er henlagt til moderne tid. Fry mottok tidlig impulser fra det moderne religiøse drama, særlig hos T. S. Eliot og Charles Williams, og skrev blant annet et religiøst-symbolsk drømmespill, A Sleep of Prisoners (1951). Curtmantle (1961) er et skuespill om kong Henrik 2 av England og erkebiskop Thomas Becket. The Dark Is Light Enough: A Winter Comedy (1954) og A Yard of Sun: A Summer Comedy (1970) fullfører en årstidssekvens på fire skuespill.

Alle Frys skuespill er på vers og er preget av en lekende fantasi og en dyp ærbødighet for livet. Fry ble en av fornyerne av det moderne poetiske drama, men fjernet seg fra Eliots asketiske stil. Hans versrytmer er ledige, og hans elegante vidd minner om Oscar Wilde og James Joyce. Han kunne også være lyrisk stemningsfull, men hans dramatiske talent er omstridt. Fry oversatte og bearbeidet flere av Jean Anouilhs og Giraudouxs stykker. På grunnlag av Johan Fillingers utkast oversatte han Henrik Ibsens Peer Gynt til engelsk (1970). De fleste av hans komedier har vært oppført i Norge.

Fry skrev også TV-serier og filmmanuskripter, blant annet Ben Hur og Barabbas.