Faktaboks

Christoffer Urne
Født
27. oktober 1593, Halsted kloster på Lolland, Danmark
Død
27. september 1663, Nielstrup på Lolland, Danmark
Begravelsessted
Nykøbing kirke på Falster
Virke
Dansk riksembetsmann og lensherre i Norge
Familie

Foreldre: Lensherre Knud Axelsen Urne til Årsmarke (1564–1622) og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev (1568–1654).

Gift 18.7.1624 i København med Sophie Lindenov (15.11.1608–4.9.1652), datter av riksråd Hans Johansen Lindenov til Gavnø (1573–1642) og Lisbeth Sophie Rantzau (1587–1652).

Svoger til Ove Gjedde (1594–1660).

Christoffer Urne
Christoffer Urne
Av /Skoklosters slott 𝒲.

Christoffer Urne var en dansk riksembetsmann. Han var lensherre i Akershus len og stattholder i Norge i perioden 1629–1642. Fra 1646 var han dansk rikskansler.

Hans tid som stattholder preges av den sterkere betydningen embetet fikk som et resultat av statens vekst på 1600-tallet.

Utdannelse

Etter oppdragelse og undervisning hos slektninger i 8 år, fire år ved Sorø adelsskole (1605–1609) og seks års rundreise i Europa var Urne sekretær i Danske kanselli fra 1615 til 1617. Deretter var han rentemester i Rentekammeret i 10 år. Utdanningen var den beste for tiden og typisk for bedrestilte adelsgutter. Fartstid i Danske kanselli og Rentekammeret var en vanlig måte å starte en fremgangsrik karriere på.

Stattholder i Norge

Da Urne avsluttet sitt arbeid i Rentekammeret, ble han forlent med Nykøbing len og Ålholm len, og han var samtidig generalkrigskommissær for Lolland og Falster så lenge Danmark-Norge var innblandet i trettiårskrigen. Da krigen var slutt for Danmark-Norges del i 1629, ble Urne tatt opp i det danske riksrådet, fikk Akershus i forlening og startet arbeidet som stattholder i Norge.

Urne var bare 35 år da han ble stattholder, og han hadde dermed en rask karriere. Det hadde sikkert sammenheng med at han hadde vist seg dyktig. Likevel var det neppe uten betydning at Urne-slekten hadde et spesielt godt forhold til Christian 4. når det gjaldt viktige posisjoner. Av Urnes sju brødre ble seks hovedlensmenn, tre riksråder og to riksembetsmenn. Dessuten fikk Urne-slekten i løpet av 1600-tallet et spesielt forhold til Norge. Faren og tre brødre hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med menn som fikk slike forleninger.

Som stattholder hadde Urne oppgaver knyttet til rettsvesenet, administrative kommisjoner, finansstell, militærstell og bergverksdrift. Arbeidet var preget av den sterkere betydningen stattholderen midlertidig fikk som et resultat av statens vekst på 1600-tallet. Dette gjelder spesielt på de forvaltningsområdene som var mest drivende for statsveksten, nemlig finansstell og militærstell, og i nær forbindelse med det bergverksdriften. Dette gjaldt for flere stattholdere på 1600-tallet. Men den sterkere posisjonen var midlertidig, nærmest som en foreløpig løsning i overgangen mellom et utilstrekkelig lensstyre og enevoldstidens embetsverk. Stattholderen var selv en del av lensstyret og fikk ikke kontroll med det fremvoksende embetsverket. Dermed ble stattholdernes betydning igjen redusert etter hvert som embetsverket kom på plass.

Rikskansler i Danmark

For de fleste som var stattholdere i Norge, var stattholdertiden toppunktet i karrieren. Slik var det ikke for Urne. Han var bare 48 år da han dro tilbake til Danmark i 1642. Han fikk da Tranekær len, var generalkrigskommissær på Fyn under Torstensonfeiden (1643–1645) og var en av utsendingene ved fredsforhandlingene i Brömsebro i 1645. Samme år fikk han Dragsholm len til erstatning for Tranekær.

Året etter ble han utnevnt til rikskansler, samtidig som denne stillingen ble innlemmet blant riksembetene. Posisjonen som rikskansler og riksembetsmann hadde han frem til statsomveltningen i 1660, da eneveldet ble innført. Han beholdt Dragsholm len til 1658, da han fikk Lyse kloster len i Norge, som året etter ble byttet ut med Hardanger len og Halsnøy kloster.

Godseier

Christoffer Urnes farsarv var beskjeden, og godset hans ble i 1625 taksert til kun 252 tønner hartkorn. I 1647 hadde han 585 tønner i Danmark. Det danske godset alene ville plassere ham som en middels stor dansk godseier. Dette har vært oppfattet som beskjedent, tatt i betraktning at Akershus len var en svært innbringende forlening. Urne hadde imidlertid også jordegods i Norge, og det ble i 1639 taksert til 568 tønner. Det er svært mye gods etter norske forhold, og legger man sammen det norske og det danske godset, var Christoffer Urne også etter danske forhold en virkelig storgodseier.

Utgivelser

Etterlatte skrifter

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bricka, Carl Frederik og Gjellerup, Sophus Michael: Den danske adel i det 16de og 17de Aarhundrede. Samtidige Levnetsbeskrivelser uddragne af trykte og utrykte Ligprædigener, København 1874–1875
  • Fridericia, Julius Albert: biografi i Dansk biografisk leksikon, første utgave (DBL1), bind 18, København 1904
  • DAA, København 1904, s. 482f.
  • Jørgensen, H.-J.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 17, 1975
  • Heiberg, Steffen: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 15, København 1984
  • Gausdal, Ranveig Låg: Statsvekst og stattholder. Stattholderembetets funksjoner og utvikling i første halvdel av 1600-tallet, med vekt på perioden 1629–42, hovedoppgave UiO, 1997
  • Gausdal, Ranveig Låg: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg