Bogstad

Bogstad. Hovedbygningen sett fra golfbanen på sørsiden av Bogstadvannet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Bogstad gård sett fra Skogen stasjon
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Bogstad gård er en gård i Oslo, Sørkedalen, ved Bogstadvannet. Gården og den tilhørende parken forvaltes av Norsk folkemuseum siden 1954 og er i dag museum.

Historie

Bogstad gård, hovedbygningen med parken

Opprinnelig var Bogstad en liten bondegård, som etter å ha vært kirkegods gikk over til kronen etter reformasjonen. I 1649 ble Morten Lauritzen (Ugle) eier av Bogstad, flere gårder i Sørkedalen og lasteplassen Vækerø. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania.

I løpet av de neste hundre år ble gården grunnstammen i det store Nordmarksgodset. Eiendommen ble først overtatt av svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch, gikk senere i arv til dennes sønnesønns sønn Morten Pedersen Leuch, hvis enke Mathia Collett i 1773 ble gift med Bernt Anker. Hans bror, statsminister Peder Anker, overtok Bogstad samme år. Han gav hovedbygningen dens nåværende skikkelse.

Det kostbare innboet og de store kunstsamlingene på Bogstad skriver seg fra Peder Ankers tid. Hans eneste datter var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Neste eier var sønnen baron Herman Wedel Jarlsberg, hvis sønnedatter Nini Wedel Jarlsberg (1880–1945) var gift med P. Westye Egeberg.

I 1954 overtok Oslo kommune hele eiendommen for pristakst, mot at kommunen vederlagsfritt overlot selve Bogstad gård med cirka 130 dekar park og annet terreng til Norsk Folkemuseum. Arvingene overlot da alt innbo av historisk interesse til museet, og opprettet Bogstad Stiftelse i 1955.

Bygningene

Bogstad gård, nærbilde av hovedbygningen

I 1914 fikk hovedbygningen et fremskutt trappehus og hall mot gårdsplassen (arkitekt Arnstein Arneberg). Hovedbygningen og de tilstøtende uthusbygningene ble fredet i 1924. I 1978 brant vogn- og vedskjulet langs innkjørselen ned, senere erstattet av en murt kopi med panelte fasader. En større rehabilitering ble gjennomført i 1999, blant annet med innredning av låven til selskapslokaler (arkitekter Hans G. Finne og Arne Revheim).

Park

Parken ble anlagt av den tyskfødte gartner Johan Grauer omkring 1785, etter at Peder Anker hadde sendt ham på studiereise til England. Parken er et rendyrket eksempel på engelsk landskapsstil – den tidligste av sitt slag i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 1, 1950, 233-50
  • Essen, Madeleine von: Bogstad : park og hager til nytte og behag, 2009, isbn 978-82-03-23620-4
  • Hauge, Yngvar: Bogstad 1649-1772, 1955
  • Hauge, Yngvar m.fl.: Bogstad 1773-1955, 1960
  • Hopstock, Carsten: Bogstad: et storgods gjennom 300 år, 1997, 2 b.
  • Koefoed, Holger m.fl.: Billedkunst på Bogstad, 2003
  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 112-25, isbn 82-7694-125-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg