Sammensatt bilde av stjernetåken Cassiopeia A som er restene etter supernovaen SN 1680.

Mange astronomer har forsøkt å finne ut hva slags himmelfenomen Betlehemsstjernen kan ha vært, hvis det ikke bare er en legende. Et forslag hevder at det dreide seg om en supernova i stjernebildet Ørnen i år 4 fvt. Denne er beskrevet i flere kilder, men forslaget stemmer ikke med beskrivelsen i teksten, og det er også her vanskelig å se noen grunn til at noen ville knytte fenomenet til hendelser i Judea.

Sammensatt bilde av stjernetåken Cassiopeia A som er restene etter supernovaen SN 1680.
Av .

Betlehemsstjernen var den nye stjernen som ifølge Matteusevangeliet i Det nye testamentet ledet noen vise menn fra Østen til Jesu fødested. Man har forsøkt å finne et astronomisk grunnlag for beretningen.

Faktaboks

Også kjent som

Julestjernen

Hvorvidt forfatteren av Matteusevangeliet gjengir historiske hendelser i beretningen om Jesu fødsel er omdiskutert. Hans fortelling skiller seg fra fremstillingen i Lukasevangeliet, og begge fødselshistoriene har blitt problematisert av historikere. Matteusevangeliet forteller for eksempel at kong Herodes den store fikk gjennomført en massakre på nyfødte guttebarn i Betlehem, og det er høyst tvilsomt at denne fant sted. Den nevnes ikke av Josefus, den viktigste kilden til kunnskap om Herodes den stores regjeringstid. Det er derfor mulig å avskrive fortellingen som en legende.

Gjennom tidene har allikevel mange astronomer latt seg fascinere av fortellingen og forsøkt å finne ut hva slags himmelfenomen det kan ha vært, gitt at Matteusevangeliets beretning er historisk korrekt.

Betlehemsstjernen i Matteusevangeliet

De hellige tre konger. Mosaikk i Sant'Apollinare Nuovo-kirken i Ravenna i Italia.
Ifølge fortellingen i Matteusevangeliet ledet Betlehemsstjernen noen vise menn til Jesu fødested. Det står ikke i Bibelen hvor mange de var, men på grunn av de tre gavene som nevnes, gull, røkelse og myrra, har man i kristen tradisjon regnet med at de var tre.
De hellige tre konger. Mosaikk i Sant'Apollinare Nuovo-kirken i Ravenna i Italia.
Av /Nina-no.
Lisens: CC BY SA 2.0

De sentrale versene i Matteusevangeliet er kapittel 2, vers 1 og 9. Der står det:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Kapittel 2, vers 1).

Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. (Kapittel 2, vers 9).

Ifølge teksten må altså Betlehemsstjernen vært et himmelfenomen som på en eller annen måte kunne forbindes spesielt med jødene og Judea, og det må ha ledet vismennene videre fra Jerusalem til Betlehem. I tillegg må det ha funnet sted i regjeringstiden til Herodes den store, som døde i år 4 fvt.

Teorier

Samstilling av planeter

En populær teori er at Betlehemsstjernen var en samstilling av Jupiter og Saturn i stjernebildet Fiskene. Ved en samstilling av to planeter befinner de seg ved samme lengdegrad på himmelen. Fordi planetbanene heller lite i forhold til hverandre, vil de også ha ganske like høyder over horisonten, og derfor stå nær hverandre på himmelen. I år 7 fvt. fant en slik samstilling av Jupiter og Saturn sted hele tre ganger. En babylonsk almanakk fra denne tiden bekrefter at fenomenet ble observert, men indikerer ikke at det ble tillagt noen spesiell betydning. Teorien sier videre at Jupiter var kongenes planet, og at Fiskene var knyttet til jødene, men denne astrologiske forbindelsen mellom stjernebildet Fiskene og jødene finnes ikke i noen kilder før på 1400-tallet. Planetene beveger seg dessuten ikke slik teksten beskriver at stjernen gjorde.

Komet eller nova

Kinesiske og koreanske kilder forteller om et fenomen som enten var en komet eller en nova som var synlig i mer enn 70 dager i år 5 fvt. Et problem med kometteorien er at kometer generelt ble ansett å bringe dårlige nyheter. Verken kometer eller novaer beveger seg på den rette måten, og igjen er det vanskelig å se noen forbindelse mellom himmelfenomenet og det jødiske kongehuset.

Supernova

Et annet forslag hevder at det dreide seg om en supernova i stjernebildet Ørnen i år 4 fvt. Denne er beskrevet i flere kilder, men heller ikke dette forslaget stemmer med beskrivelsen i teksten, og det er også her vanskelig å se noen grunn til at noen ville knytte fenomenet til hendelser i Judea.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ferrari d'Occhieppo, Konradin (1983): Betlehemsstjernen: hva var det som hendte?
  • Adair, Aaron (2013): The Star of Bethlehem: A Skeptical View

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg