Faktaboks

Bernhof Ribsskog
Født
25. januar 1883, Flatanger
Død
4. juli 1963, Oslo
Virke
Pedagog og skolemann
Familie

Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901).

Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).

Bernhof Ribsskog ved skrivebordet, fotografert i 1930-årene

Bernhof Ribsskog var en norsk pedagog. Ribsskog ledet arbeidet med å lage læreplaner for folkeskolen i årene 1936–1939. Ribsskog ga ut en rekke skrifter og forskningsarbeider om pedagogiske spørsmål.

Utdanning og stillinger

Han ble dr.philos. i 1931, og var skoleinspektør i Skien fra 1919 til 1929, skoleinspektør i Oslo fra 1929 til 1953 og formann i Lærerskolerådet fra 1936 til 1957.

Pedagogisk filosofi

Ribsskog publiserte flere arbeider om evnetesting og intelligenstesting som skulle brukes til å skille elever fra hverandre. Hans vitenskapelige grunnsyn bygget på naturalistisk psykologi og tro på kvantitative forskningsmetoder. I likhet med flere andre pedagoger og lærerorganisasjonene mente Ribsskog at skolens virksomhet måtte bygge på objektiv forskning: «Videnskabelig forskning fører til sikker fremgang, til sparing av kraft og tid».

Ribsskog var opptatt av at skolen skulle legge til rette for læring for alle elever på en best mulig måte. Han ønsket å redusere virkningen på skolearbeidet av forskjeller i bakgrunn slik at hver enkelt elev kunne få maksimalt ut av sine evner og anlegg. Ribsskogs doktoravhandling var innenfor læringspsykologi, der han der han undersøkte hukommelsens betydning i læring. Han samarbeidet med forskere innenfor psykologi og medisin og brukte kvantitative metoder.

Virksomhet

Ribsskog var ivrig reformpedagog og talsmann for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken, og drev omfattende forsøk med nye undervisningsmåter i skolen i 1930-årene. Han var medlem av Arbeiderpartiet og spilte en viktig rolle i et skolepolitisk reformarbeid der arbeidsskoleprinsippet om elevaktivitet skulle erstatte arbeid med å tilegne seg og lære fagstoff. Reformarbeidet understreket forskjeller i elevenes bakgrunn og anbefalte at mer individuelt arbeid skulle erstatte klasseundervisning.

Betydning

Ribsskog var også en del av nyorienteringen i pedagogikkfaget i 1930-årene der pedagogikken i økende grad mistet fotfestet i filosofi og historie, og i stedet viste til naturalistisk psykologi og kvantitativ forskning som pedagogikkens grunnvoll. Psykometrisk forskning på evner, anlegg og intelligens skulle bane vei for mer individuelt arbeid og hensyn til den enkelte elev i skolen. Ribsskog advarte likevel mot å la resultater fra evnetesting være enerådende i vurdering av enkeltelever. Han var en hovedkraft i arbeidet for å få opprettet et pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

I sitt arbeid i offentlige utvalg og med nasjonale læreplaner ønsket Ribsskog å fremme en enhetsskole med mer individuelt spillerom for elever med forskjellig bakgrunn, evner og anlegg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aas, Gro Hanne (2004). " Bernhof Ribsskog : elevenes læring i sentrum", Ss. 179-97 i Thuen, H. & S. Vaage, red.: Pedagogiske profiler. Abstrakt forlag:Oslo
  • Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Pax forlag:Oslo s. 319 og 409

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg