Faktaboks

Arent M. Henriksen
Arent Mikal Henriksen
Født
8. september 1946, Sørfold
Virke
Lærer, politiker og administrator
Familie

Foreldre: Avdelingsleder Theodor Henriksen (1913–93) og Ingeborg Movik (1914–87).

Gift 1972 med lærer Tove Agnete Olden (26.2.1950–), datter av skolesjef Arne Olden (1917–) og Gunvor Olden (1920–).

Arent M. Henriksen
Av /Stortingsarkivet.

Arent Mikal Henriksen er en norsk politiker som var medlem av Sosialistisk Venstreparti (SV) mens han var blant annet stortingsrepresentant og ordfører.

Henriksen var medlem av Trondheim bystyre fra 1979 til 1983 og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i årene 1973–1977 og 1981–1989.

Han var generalsekretær i Norges Fiskarlag fra 1989 til 1992 og ordfører i Bjugn fra 1995 til 1999. I perioden 1994-1997 ledet han børsrådet. Han hadde flere verv i næringslivet, blant annet var han styreleder i NSB fra 1997 til 2000.

Henriksen var medlem i AUF fram til 1973 og meldte seg igjen inn i Arbeiderpartiet i 2000.

Arent M. Henriksen fremstår som en eksponent for to typiske utviklingstrekk på venstresiden i norsk politikk: først den betydelige overgangen til Sosialistisk Venstreparti (SV) fra Arbeiderpartiet tidlig i 1970-årene, senere en nyvurdering som brakte både en del av disse samt andre fremtredende SV-ere inn i Ap, særlig fra 1990-årene.

Tidlige verv

Henriksen er utdannet lærer med tilleggseksamener fra Universitetet i Trondheim og var instituttsjef ved Norsk Voksenpedagogisk Institutt i 1980–1981, men har først og fremst satt spor etter seg som politiker for SV og som innehaver av en rekke ledende verv, både offentlige og innen organisasjons- og næringsliv. Sin politiske løpebane startet han i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Han var formann for AUF i Helgeland i 1967–68, nestformann og formann i Sør-Trøndelag 1971–73 og medlem av landsstyret i AUF 1968–69 og 1972–73.

EF-kampen

Ungdomsopprøret fra slutten av 1960-årene brakte AUF på kollisjonskurs med moderpartiet i blant annet EF-saken foran folkeavstemningen 1972. Henriksen ble sekretær i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet og en av lederne i Trondheim for Arbeiderbevegelsens Informasjonskomité mot norsk medlemskap i EEC (AIK), som var EF-motstandernes organisasjon blant Ap-medlemmer. Henriksen tilhørte den delen av AIK som i 1973 brøt med Ap og AUF og dannet partiet Demokratiske Sosialister (AIK). Dette ble med i Sosialistisk Valgforbund ved valget samme år og fra 1975 sammensluttet i Sosialistisk Venstreparti. Henriksen var vekselvis leder og nestleder i Trondheim SV i 1977–1979 og representerte partiet i bystyret i årene 1979–1983.

Stortinget

Arent M. Henriksen satt som stortingsrepresentant for SV fra Sør-Trøndelag i perioden 1973–1977 og var da tingets yngste. Han ble ikke gjenvalgt i 1977 da SV gjorde et rekorddårlig valg, men møtte igjen på Stortinget i årene 1981–1989 og var i disse årene SVs finanspolitiske talsperson. Han var ingen fargerik utspillspolitiker, men skaffet seg respekt i alle leirer ved sin ryddige og saklige stil. Politisk tilhørte han etter eget utsagn (1982) «den del av SV som hører med i grenselandet til Ap». Han ledet viktig programarbeid i SV, blant annet tidlig i 1980-årene om et alliansefritt, desentralisert forsvar som inkluderte organisert sivil motstand.

Henriksen var en av SVs mest innflytelsesrike politikere i 1970- og 1980-årene. Han var klart orientert mot praktiske resultater. Det er rimelig å anta at SVs permanente tilværelse i «skyggenes dal» på Stortinget, fjernt fra alle maktposisjoner, bidro til hans beslutning om å gi opp stortingskarrieren og i stedet vie seg andre oppgaver der hans administrative evner og lederegenskaper kom mer til sin rett.

Henriksen tok ikke gjenvalg i 1989, men gikk i 1991 tilbake til lokalpolitikken som medlem av Bjugn kommunestyre og var ordfører der 1995–1999. Foran folkeavstemningen om medlemskap i EU 1994 gjorde han det klart at han hadde skiftet syn og var blitt tilhenger av medlemskap. Han meldte seg våren 2000 inn i Arbeiderpartiet.

Verv og posisjoner

Henriksen har deltatt i en rekke offentlige utredningskomiteer, som Forsvarskommisjonen av 1974 og i spørsmål som penge- og kredittpolitikk, kontrollen med de hemmelige tjenester og om næringspolitiske hovedstrategier og konkurransevilkår, og han var leder av Børsrådet i 1994–1997.

Han har også hatt en rekke administrative verv og rådgiveroppgaver innen organisasjons- og næringsliv. Han var generalsekretær i Norges Fiskarlag i 1989–1992 og deltok som rådgiver i de viktigste fiskeriforhandlingene med andre land, i Den internasjonale hvalfangstkommisjonens møter og på miljøkonferansen i Rio de Janeiro 1992.

Han var direktør ved Vikingverftet og Fosen Mek. Verksteder i 1992–1995 og også styreleder i sistnevnte selskap. I 1996–1999 var han styreleder i Jernbaneverket og i 1996–2000 styreleder i NSB BA. Han måtte gå av fra sistnevnte verv da ledelsen ble skiftet ut i kjølvannet av Åsta-ulykkenRørosbanen i år 2000.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Terje Halvorsen: Norsk biografisk leksikon 2
  • J. Nyhamar: Nye utfordringer 1965–1990, bd. 6 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, 1990

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg