Altmark
Krigsskipet Altmark på grunn i Jøssingfjorden 16. februar 1940.
Av /Kraftmuseet.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

«Altmark»-saken var en hendelse under andre verdenskrig der flåtestyrker fra Storbritannia bordet et skip fra fiendestaten Tyskland utenfor kysten av Norge, som da var nøytralt. Hendelsen skulle få meget store konsekvenser for det videre krigsforløpet for Norge, og bidro i stor grad til å akselerere den tyske planleggingen av et angrep nordover mot Norge og Danmark. Samtidig var bordingen av «Altmark» i Jøssingfjorden den inntil da mest alvorlige krenkelsen av norsk nøytralitet, og også norske myndigheter reagerte skarpt på hendelsen.

Hendelsesforløp

Altmark-saken

Altmark-saken. Det tyske skipet Altmark på grunn innerst i Jøssingfjord i februar 1940. Utenfor ligger et norsk vaktfartøy.

Av /NTB Scanpix ※.

14. februar 1940 kom det tyske hjelpefartøyet «Altmark» inn på norsk sjøterritorium utenfor Fosenhalvøya på hjemvei til Tyskland. Skipet hadde vært hjelpeskip for lommeslagskipet «Admiral Graf Spee» i Sør-Atlanteren, og hadde 299 britiske krigsfanger fra senkede handelsskip om bord. Under eget navn og med tysk flagg fikk «Altmark» lov til å seile gjennom norsk territorialfarvann i tråd med folkeretten, eskortert av en norsk torpedobåt. Den tyske kapteinen motsatte seg imidlertid inspeksjon av norske myndigheter, noe som førte til at admiral Carsten Tank-Nilsen ville nekte skipet passasje gjennom Bergen krigshavn. Kommanderende admiral, Henry Diesen, opphevet imidlertid ordren om dette, av frykt for at britene ville gå til aksjon mot skipet. Fulgt av norske eskortefartøy passerte «Altmark» dermed Bergen krigshavn, noe som var i strid med gjeldende nøytralitetsregler.

Den påfølgende dagen ble «Altmark» oppdaget av britiske fly, og seks britiske jagere tok kort tid etter opp jakten på skipet. Den britiske jageren «Cossack» avskar om formiddagen 16. februar «Altmark» og forsøkte å stoppe den. «Altmark» søkte tilflukt i Jøssingfjorden i Rogaland, mellom Flekkefjord og Egersund. Fjorden var islagt, og «Altmark» ble beskyttet av de norske torpedobåtene «Skarv» og «Kjell», samt sikringsbåten «Firern», i fjordmunningen. Samme kveld klokken 22.20 gikk «Cossack» inn i Jøssingfjorden og bordet «Altmark», mot protest fra de norske fartøyene, som riktignok ikke løsnet skudd. I et forsøk på å ramme det britiske skipet bakket «Altmark» rett mot «Cossack», men gikk i stedet på grunn. Britiske tropper bordet deretter «Altmark».

Det utspant seg en kort kamp, der seks tyskere ble drept og flere såret. Én av de sårede døde senere på sykehus. Ifølge norske vitner besvarte ikke tyskerne den britiske ilden. «Cossack» befridde de britiske fangene og stakk til sjøs.

Om saken

Altmarksaken

Falne tyskere hentes ut fra «Altmark».

Altmarksaken
Av .
Lisens: fri

Etter folkeretten hadde «Altmark» som militært hjelpeskip rett til fri gjennomfart på norsk sjøterritorium. I egenskap av statsskip var det berettiget til å avslå en norsk anmodning om ransaking. Det var derimot uriktig og i strid med de norske nøytralitetsregler at «Altmark» fikk tillatelse fra norske myndigheter til å passere Bergen krigshavn, og det til og med om natten. Likevel gav det ikke den britiske regjering rett til å gripe inn på egen hånd.

Hendelsen førte til en skarp tysk protest, der det fra tysk side ble anført at Norge forsømte sine plikter som nøytralt ved at de norske torpedobåtene ikke forsøkte å hindre «Cossack» i å trenge inn i Jøssingfjorden. Fra norsk side ble det understreket at en nøytral stat ikke har rettslig plikt til å hindre nøytralitetskrenkelser overfor en sterk overmakt. Samtidig protesterte også norske myndigheter skarpt overfor britiske myndigheter, som på sin side hevdet at de kun hadde krenket norsk nøytralitet i teknisk forstand, og dessuten hadde den moralske retten på sin side.

«Altmark»-saken førte uansett til en opptrapping av planene for en tysk invasjon av Norge og Danmark. Fem dager etter hendelsen, den 21. februar 1940, fikk general Nikolaus von Falkenhorst i oppdrag av Adolf Hitler å starte planleggingen av det som fikk navnet operasjon Weserübung. Denne operasjonen ble iverksatt mot Danmark og Norge den 9. april 1940.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Altmark-saken 1940 : aktstykker [...], utg. av Reidar Omang, 1953
  • Berglyd, Jostein: Dramaet i Jøssingfjorden : Altmark-affæren februar 1940, 2008, isbn 978-82-05-38506-1
  • Fure, Odd-Bjørn: Norsk utenrikspolitikks historie, b. 3, 1996, isbn 82-00-22531-3
  • Johnsen, A.O. & G.C. Wasberg, red.: Norsk militærhistorisk bibliografi, 1969, nr. 2072-82, 2086, 2088-91
  • Norsk krigsleksikon
  • Nøkleby, Berit: Da krigen kom, 1989, isbn 82-05-17748-1
  • Steen, Erik Anker: Norges sjøkrig 1940-1945, b. 1: Sjøforsvarets nøytralitetsvern [...], 1954 (kap. 4 og 5)
  • Wiggan, Richard: Jakten på Altmark, 1990, isbn 82-540-0145-6

Kommentarer (3)

skrev Odd Bendik Melve

Hei, ser at SNL hevdar at det var 6 tyskarar som vart drepne under Altmark-affærene. Andre kjelder (t.d. Wikipeida) oppgjev 7 drepte. Eg har alltid rekna SNL for meir "fasit" enn den frie encyklopedi, men kom over denne kjelda : http://www.festningsverk.no/index.php/nyheter/item/474-jossingfjorden-1940-1945 Her er det tydeleg på fleire av bilda at det må ha vore 7 tyskarar som vart drepne under denne aksjonen, bilda frå gravene tyder på det. Veit de noko meir om dette? Beste helsing Odd Bendik Melve

svarte Ida Scott

Hei, Det ser ut til at du har rett. Ifølge undersøkelseskommisjonen av 1945, som blant annet befattet seg med Altmark-saken, skal 7 tyskere ha blitt drept. Det kan leses her (Nasjonalbiblioteket) https://www.nb.no/items/661974e20392f0dafebaf32cac8f7a98?page=279&searchText=altmark-saken Takk for innspillet, det er tatt til etterretning. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev Stine Urdal

Hei, la merke til at det står at "Altmark" var eskortert av kun én norsk torpedobåt, men etter å ha lest flere steder som f.eks. https://www.frihetskamp.net/altmark-saken/ og http://www.filmfolket.no/portfolio/2016/4/5/32i2jatd5di3c0ekqzx4ks5q0qqrrl , lurte jeg på hva som stemmer. - Stine Urdal

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg