Grønn stær.

To utsnitt av øyets forside som viser de delene av synsorganet som produserer og drenerer kammervæsken (humor aquosus), slik at et stabilt indre trykk i øyet kan opprettholdes (pilene viser kammervæskens strømretning).

Av /KF-arkiv ※.

Øyetrykk er trykket inne i øyet. Øyetrykket er viktig for å opprettholde øyets form. Øyetrykket svinger bare i liten grad i løpet av døgnet. For høyt øyetrykk er den viktigste risikofaktoren for grønn stær. For lavt øyetrykk kan skade linsen, netthinnen eller hornhinnen.

Øyetrykket kalles også for det intraokulære trykket, av latin intra-, 'inni' og oculus, 'øye'.

Opprettholdelse av øyetrykk

Øyet har form omtrent som en ball og opprettholder formen ved at en væske som strømmer gjennom øyet står under et visst trykk, øyetrykket. Denne væsken kalles kammervannet og dannes i strålelegemet i det bakre øyekammeret.

Produksjonen av kammervann skjer hovedsaklig aktivt, det vil si som en energikrevende enzymatisk prosess, men også som ultrafiltrasjon som følge av høyere trykk i blodbanen enn i bakre øyekammer. Derfra passerer kammervannet gjennom pupillen til det fremre øyekammeret.

I kammervinkelen, mellom hornhinnen og regnbuehinnen i det forreste øyekammeret, er det et nettverk av fine bindevevslameller med tallrike porer som kalles trabekelverket. Gjennom disse porene siver kammervannet frem til Schlemms kanal. Fra Schlemms kanal ledes kammervannet gjennom 20–30 små kanaler ut i små venøse blodårer på øyeeplets overflate. En mindre del av kammervannet dreneres fra det fremre øyekammeret gjennom ciliarmuskelen og ut på utsiden av årehinnen og inn i senehinnen. Denne drenasjeruten kalles den episklerale utløpet og avtar om natten og med økende alder. Normalt renner kammervannet ut av øyet like hurtig som det dannes, og trykket holdes derfor tilnærmet konstant.

Trykkverdier

Vanligvis er øyetrykket et sted mellom 10 og 20 millimeter kvikksølv (mmHg) i voksne, friske øyne. Øyetrykket svinger i løpet av døgnet, men som regel ikke med mer enn et par mmHg.

Økt trykk

Det finnes ingen absolutt grense mellom et normalt og et sykelig forhøyet øyetrykk. En stigning i øyetrykket skyldes nesten alltid en hindring av kammervannets normale drenasje ut av øyet.

Et høyt øyetrykk er den viktigste risikofaktor for grønn stær. Selv om et øye på inntil 20 mmHg er normalt for de aller fleste, kan man ofte også se grønn stær i øyne hvor man tidligere ikke har påvist trykk over dette nivået (normaltrykksglaukom). På den annen side behøver ikke gjentatte trykkmålinger på for eksempel 26 mmHg bety at man har, eller vil utvikle grønn stær, selv om det nok vil være tilfellet for de fleste som over flere år har et slikt øyetrykk. Dette betyr at også andre faktorer enn øyetrykket har betydning for utviklingen av grønn stær.

Tilstanden der øyetrykket ligger over 21 mmHg uten at det har ført til noen skade kalles for okulær hypertensjon.

Redusert trykk

Et veldig lavt trykk kan over tid være ugunstig for ernæringen av linsen og hornhinnen samt gjøre at det dannes folder i netthinnen.

Måling av øyetrykket

Goldmanns applanasjonstonometri
Goldmanns applanasjonstonometri
Av .
iCare tonometri
iCare tonometri
Lisens: CC BY SA 3.0

De aller fleste øyetrykkmålinger (tonometri) er basert på at det er en sammenheng mellom trykket inne i øyet og den kraften som skal til for å deformere, oftest avflate hornhinnens naturlige krumning. Det betyr at hornhinnens tykkelse og elastisitet kan påvirke resultatet av trykkmålingen. For eksempel vil man kunne måle et feilaktig forhøyet trykk hvis hornhinnen er tykk, og omvendt et for lavt trykk hvis hornhinnen er tynnere enn normalt. Det finnes derfor korreksjonstabeller som retter opp slike feil.

Goldmanns tonometri regnes for å være den mest pålitelige målemetoden. Denne baserer seg på at man øker trykket av en biprismatisk konus mot hornhinnen inntil den avflater arealet av tuppen av konusen.

Ved lufttonometri, som brukes av mange optikere, er det et luftstøt som deformerer hornhinnen. Ved rebound tonometri (registrert varemerke iCare) skytes en liten stav (probe) frem mot hornhinnen og målingen baserer seg på at den returnerer fortere jo høyere trykket er. Goldmanns tonometri krever at øyet først bedøves med øyedråper, mens de to siste utføres uten bedøvelse.

Schiøtz tonometer (oppkalt etter oppfinneren, den norske øyelegen Hjalmar Schiøtz) ble tidligere brukt over hele verden men er nå for det meste erstattet av de ovennevnte eller lignende metoder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg