Øyekirurgi er behandling av øyesykdommer og øyeskader ved hjelp av operasjoner.

Ekstern øyekirurgi er operasjoner på tåreveiene, øyelokkene , øyehulen, de ytre øyemusklene, øyets bindehinne og senehinne samt ikke gjennomgående inngrep på hornhinnen. Ved å flytte på festet for de ytre øyemusklene vil øynene ved skjeling kunne rettstilles. Andre eksempler på ytre øyeinngrep er bruk av cerclage ved netthinneløsning, fjerning av overfladiske hornhinneuklarheter med excimerlaser , fjerning av orbitale svulster og operativ behandling av tette tåreveier.

Ved intraokulær øyekirurgi åpnes selve øyeeplet. Slike inngrep utføres som regel under operasjonsmikroskop. Operasjoner for grå stær er vanligst. Andre viktige former for intraokulær kirurgi er operasjoner for grønn stær, netthinneløsning, vitrektomi og ulike former for hornhinnetransplantasjon.

Med den rivende utviklingen av ulike former for laserteknologi de seneste tiårene har man også fått mulighet til å gjøre korrigerende inngrep inne i øyeeplet uten at dette åpnes, for eksempel fjerning av etterstær, behandling av akutt vinkelblokkanfall og behandling av uttalt diabetisk retinopati.

En annen, nyere behandlingsform er bruk av intraokulær injeksjon av medikamenter. Utføres via en fin kanyle, som oftest settes inn et par millimeter bak limbus. Slike injeksjoner har revolusjonert behandlingen av fuktig makuladegenerasjon, er viktige ved infeksjoner inne i øyet, og kan også benyttes ved flere andre sykdomstilstander inne i øyet. I årene som kommer vil kanskje også intraokulær injeksjon av stamceller kunne spille en viktig rolle.

Historikk

Gamle skrifter og gravfunn tyder på at øyekirurgi har vært drevet i en viss utstrekning langt tilbake i tiden, antagelig flere tusen år før vår tidsregning. I India eksisterte de såkalte «stærstikkere», som med et visst hell behandlet pasientene for grå stær. Den tradisjonelle operasjonsmetoden er nærmere beskrevet i det tredje århundre før vår tidsregning. Man la først et lite snitt i øyets senehinne, litt bak hornhinneranden. Gjennom åpningen ble en butt sonde ført inn mot øyets linse, som så ble vippet bakover mot øyets indre. Denne metoden var for øvrig med noen endringer i bruk helt opp til 1700-tallet.

Først omtrent år 1705 beskrev den franske kirurgen og øyelegen Jacques Daviel den ekstraksjonsmetoden som moderne øyekirurgi fremdeles bygger på, og som går ut på å fjerne helt den uklare linsen fra øyet. En norsk foregangsmann når det gjelder operativ behandling av grå stær var Christen Heiberg, som utførte sin første «moderne» grå stær operasjon i 1826. Frem til 1850-årene var fremskrittene innen øyekirurgien små. Nye operasjonsmetoder ble først mulige etter hvert som tekniske undersøkelsesmidler (spesielt spaltelamper, operasjonsmikroskoper) og fine, små kirurgiske instrumenter, nåler og sutur- materialer ble fremstilt og stadig forbedret, samtidig som forståelsen for bakteriefrie instrumenter og bakteriefritt operasjonsfelt vant terreng og den østerrikske legen Carl Koller i 1884 introduserte kokain som lokalt bedøvelsesmiddel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg