ørevier

Buskene blir som regel opptil drøyt to meter, men kan i sjeldne tilfeller bli godt over det dobbelte. De tynne årskvistene er rødbrune og snaue eller med korte hår. De noe eldre kvistene er gråbrune. Akselbladene er store og skeivt nyreforma. Bladene blir mellom to og seks centimeter lange og om lag halvparten så breie. Bladene er omvendt eggforma og har nedbøyd, tanna bladkant. Et kjennetegn på ørevier er det tydelige nervenettet som er nedsenka på oversida og meget høyt og tydelig på undersida. På oversida er bladene grønne og har noe kort hår. Undersida er oftest grå av kort hår.

Ørevier blomster litt før lauvsprett. Blomsteraksene er grålodne og har små, skjellforma blader på aksstilken. Hannaksenes pollenknapper er klart røde før de åpner, men blir gule etter åpning. Kapslene er tett besatt med hår. Griffelen er svært kort og har rødgule arr. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Ørevier vokser mest i næringsfattig, fuktig skog, vannkanter, myr og hei. Arten er vanlig i lavlandet og langs kysten. Ørevier går også et stykke oppover i dalene på Østlandet. Nordover er arten kjent til Gildeskål i Nordland.

Øreviers verdensutbredelse er Europa.

Ørevier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien

• Elven, Reidar og Eli Fremstad (2018). Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82. (Tilgjengelig for nedlasting her)