økonomi og næringsliv i Nord-Makedonia

Som en av de fattigste republikkene i Jugoslavia, gjennomgikk Nord-Makedonia en økonomisk krise i 1980-årene som truet området med et fullstendig sammenbrudd. Med få innbyggere og en utsatt geografisk beliggenhet var det få som trodde at republikken kunne klare seg på egen hånd. Etter Nord-Makedonias selvstendighet innførte Hellas full blokade (som varte til 1995) av Nord-Makedonia ved å stenge havnen i Thessaloniki for makedonske varer. Samtidig ble det satt i gang en internasjonal blokade av Jugoslavia, en blokade Nord-Makedonia indirekte ble et offer for, og landet ble således rammet av blokade på to kanter. I 1995 ble Hellas presset av USA til å samarbeide med Nord-Makedonia, men også etter opphevingen av blokaden har Nord-Makedonias økonomiske situasjon vært svært vanskelig. Privatiseringsprosessen som ble igangsatt etter uavhengigheten, har ikke ført til den økonomiske veksten som var forventet.

Landets politiske ledelse har hatt som mål å gjennomføre økonomisk reform, frihandel og regional integrasjon, til tross for de politiske problemene landet har hatt de siste årene. Urolighetene i 2001 satte landet tilbake økonomisk. Fra 2004 har landet hatt en mer positiv økonomisk utvikling, men arbeidsledigheten er fortsatt over 30 prosent (2005).

Jordbruket er viktig næring, åkerland og beitemark utgjør ca. 25 prosent av totalarealet, men stod 2005 kun for ca. 10 prosent av sysselsettingen (inkludert skogbruk). Husdyrhold, og da særlig storfe og sau, er viktigste driftsform innen jordbruket. Det meste av den dyrkbare jorden finnes i elvedalene. Her dyrkes særlig hvete, sukkerbete, mais, bomull, tobakk, frukt og vindruer. Betydelig kunstvanning.

Landet har relativt rike mineralforekomster, og det utvinnes store mengder kull. Ellers utvinnes bly- og sinkmalm, kobber og kromitt. Det er også forekomster av jern, nikkel, mangan, sølv og gull som bare delvis utnyttes.

Nord-Makedonia dekker ca. 80 prosent av sitt elektrisitetsbehov ved egen produksjon fra kull- og vannressurser. I 1995 ble det åpnet en gassledning fra den bulgarske grensen for å frakte naturgass fra Russland. I 2002 ble det åpnet en rørledning som frakter olje fra den greske havnebyen Thessaloniki til Skopje.

I 2005 var 33,3 prosent av alle landets sysselsatte ansatt i industrisektoren (inkl. bergverk), og industriproduksjonen utgjorde 26 prosent av BNP. Viktigste bransjer er jern- og stålindustrien, næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk industri. Landet har også en betydelig produksjon av sko og tobakksprodukter. Industrisektoren har hatt en nedgang etter uavhengigheten, og industriproduksjonen har falt kraftig siden 1990.

Før uavhengigheten var ca. 50–60 prosent av landets handel med det interne jugoslaviske markedet. Fra 1992 er Nord-Makedonias utenrikshandel stort sett konsentrert til EU-land, først og fremst Tyskland, Italia og Frankrike. Det er også etablert handelsforbindelser med Serbia og Montenegro, Kroatia, Slovenia, Russland og USA. Hellas innførte handelsblokade mot Nord-Makedonia 1994–1995, men handelen med Hellas ble gjenopptatt 1995. Viktigste importvarer er maskinvarer, kjemikalier, matprodukter og biler. Viktigste eksportprodukter er mat- og drikkevarer, tobakk, jern og stål.

Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Vei- og jernbanenettet langs Vardar-dalen har tradisjonelt vært viktig for gods- og persontrafikken mellom Hellas og Mellom-Europa. Det totale jernbanenettet er ca. 700 kilometer, og det totale veinettet ca. 8700 kilometer. Internasjonale lufthavner ved Skopje og Ohrid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.