Dyrking av vindruer i Nord-Makedonia
Nord-Makedonias nasjonalbank i Skopje

Nord-Makedonias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 34,1 prosent i perioden fra 2009 til 2019. På listen over landenes bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger er Nord-Makedonia på 100. plass (2019). Av de tidligere jugoslaviske republikkene er det bare Kosovo som har en lavere rangering med 115. plass. Arbeidsledigheten i Nord-Makedonia er på 17,29 prosent (2019), og 21,8 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018).

Historisk bakgrunn

Nord-Makedonia gjennomgikk en økonomisk krise i 1980-årene som truet området med et fullstendig sammenbrudd. Med få innbyggere og en utsatt geografisk beliggenhet var det få som trodde at republikken kunne klare seg på egen hånd.

Etter Nord-Makedonias selvstendighet i 1991 innførte Hellas full blokade av Nord-Makedonia ved å stenge havnen i Thessaloniki for makedonske varer. Denne blokaden varte til 1995. Samtidig ble det satt i gang en internasjonal blokade av Jugoslavia, en blokade Nord-Makedonia indirekte ble et offer for. Landet ble således rammet av blokade på to kanter.

I 1995 ble Hellas presset av USA til å samarbeide med Nord-Makedonia, men også etter opphevingen av blokaden har Nord-Makedonias økonomiske situasjon vært svært vanskelig. Privatiseringsprosessen som ble igangsatt etter uavhengigheten i 1991, førte ikke til at den økonomiske veksten som var forventet.

Konflikten med albanske opprørere fra februar til august 2001 satte landet tilbake økonomisk. Etter 2001 har regjeringen gjennomført skattereformer og etablert økonomiske soner med sikte på å få økte utenlandske investeringer. Sammen med andre økonomiske reformer og tiltak for å styrke den regionale integrasjonen har dette ført til at landet fra 2004 har hatt en mer positiv økonomisk utvikling.

Jordbruk

Jordbruket bidrar med 10,9 prosent av BNP. Åkerland og beitemark utgjør cirka 25 prosent av landets totalareal, men landbruket sysselsetter bare 16,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Husdyrhold, og da særlig storfe og sau, er den viktigste driftsformen innen jordbruket. Det meste av den dyrkbare jorden finnes i elvedalene. Her dyrkes særlig hvete, sukkerbete, mais, bomull, tobakk, grønnsaker, frukt og vindruer. Det er betydelig kunstvanning.

Bergverk

Landet har relativt rike mineralforekomster, og det utvinnes kull. Ellers utvinnes bly- og sinkmalm, kobber og kromitt. Det er også forekomster av jern, nikkel, mangan, sølv og gull som bare delvis utnyttes.

Energi

Makedonia (økon. aktivitet)

Nord-Makedonia: Økonomisk aktivitet

Av /Store norske leksikon ※.

Det samlede energiforbruket i Nord-Makedonia har endret seg lite de siste årene. I 2019 var forbruket av primærenergi 110 petajoule (PJ), som per innbygger tilsvarer 56,5 gigajoule (GJ). Andelen fossil energi var 88 prosent. Bortsett fra brunkull og noe vannkraft har landet få innenlandske energikilder, og er derfor avhengig av å dekke sitt forbruk av petroleumsprodukter og naturgass med import. I 1995 ble det åpnet en rørledning fra den bulgarske grensen for å frakte naturgass fra Russland. I 2002 ble det åpnet en rørledning som frakter olje fra den greske havnebyen Thessaloniki til Skopje.

Elektrisitetsforsyningen

Nord-Makedonia dekker det meste av sitt elektrisitetsbehov med egen produksjon av elektrisk energi. Årlig produksjon ligger på rundt 6 terawattimer (TWh) og er i det alt vesentlige basert på bruk fossil energi. Kull har lenge vært den viktigste energikilden, og sto for 60 prosent av kraftproduksjonen i 2019. Andelen fornybar energi i kraftmiksen var 22 prosent, i hovedsak vannkraft. Egen produksjon må suppleres med import av kraft, noe avhengig av bidraget fra landets vannkraftverk, som varierer mellom 1,1 TWh og 2,5 TWh. I 2019 ble 25 prosent av elektrisitetsforbruket dekket med import.

Nær 100 prosent av husholdningene har tilgang til elektrisitet. Sluttforbruket per innbygger har endret seg lite siden 1990 og var 3200 kWh i 2020.

Industri

Industrien bidrar med 26,6 prosent av BNP og sysselsetter 29,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Viktigste bransjer er jern- og stålindustrien, næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk industri. Landet har også produksjon av fottøy, tobakksprodukter, sement, farmasøytiske produkter og bildeler.

Samferdsel

Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Vei- og jernbanenettet langs Vardar-dalen har tradisjonelt vært viktig for gods- og persontrafikken mellom Hellas og Mellom-Europa. Det totale jernbanenettet er på 925 kilometer. Veinettet er på 14 182 kilometer, hvorav 270 kilometer er motorveier. Det er internasjonale lufthavner ved Skopje og Ohrid.

Turisme

I 2019 var det 758 000 utenlandske turister i Nord-Makedonia.

Utenrikshandel

Nord-Makedonias eksport utgjorde 7,18 milliarder amerikanske dollar i 2020, mens importen beløp seg til 8,76 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på vel 1,5 milliard amerikanske dollar.

De fire viktigste eksportmarkedene (2019) er:

De viktigste eksportproduktene er mat- og drikkevarer, tobakk, tekstiler, jern, stål og bildeler.

De seks viktigste markedene for import (2019) er:

  • Tyskland og Storbritannia (begge 14 prosent)
  • Hellas og Serbia (begge åtte prosent)

De viktigste importvarer er olje, naturgass, maskiner og utstyr, motorvogner, kjemikalier og matprodukter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg